Åse Gruda Skard

Åse Gruda Skard
Født		2. des. 1905[1] Christiania (Norge)
Død		13. aug. 1985[1] (79 år) Bærum (Akershus)
Beskjeftigelse		Psykolog, kvinnesaksforkjemper, skribent
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Sigmund Skard (1933–)[1]
Far		Halvdan Koht
Mor		Karen Grude Koht[2]
Søsken		Paul Gruda Koht
Barn		Målfrid Grude Flekkøy Halvdan Skard Torild Skard Åsmund Skard
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Norsk Kvinnesaksforening
Åse Gruda Skard på Commons

Åse Gruda Skard (1905–1985) var en norsk barnepsykolog og kvinnesaksforkjemper.

Åse Gurde Skard ble født 2. desember 1905 i Kristiania og døde 13. august 1985 i Bærum. Hun var datter av historiker og politiker Halvdan Koht og lærer og kvinnesakspioner Karen Grude Koht. Hun giftet seg i 1933 med litteraturforskeren Sigmund Skard, seinere professor i amerikansk litteratur. De var foreldre til tvillingene Målfrid og Torild,^[3] samt tvillingene Halvdan og Åsmund (arkitekt).^[4] Faren var utenriksminister da Norge ble angrepet i 1940. Åse Skard bodde på den tiden med familien i Trondheim og reiste etter invasjonen til Sverige og videre til USA der de ble værende under andre verdenskrig.^[3][5]

Hun ble i 1931 den første kvinne i landet som oppnådde magistergrad i psykologi, da hun tok sin avgangseksamen ved Universitetet i Oslo. I mellomkrigstida ble hun ansatt som assistent på deltid ved Psykologisk institutt, og fra 1947 til 1973 arbeidet hun som dosent i psykologi med vekt på barnepsykologi.^[6] I 1934 etablerte hun Norsk Psykologforening, og satt som foreningens leder i årene 1945–1949. Fra 1950 til sist i 1970-årene ledet hun «Oslo-prosjektet», en longitudinal studie av 19 barns personlighetsutvikling i et Oslo-miljø. Prosjektet ga opphav til en rekke avhandlinger og artikler.

Hun beskrev seg selv som «glødende feminist» i sin selvbiografi (bind I, s. 204). I mellomkrigstida ble hun leder av landsstyret i Norske Kvinnelige Akademikeres Landsforbund, NKAL, deltok i Arbeiderpartiets kvinneorganisasjon, der hun bl.a. satte i gang studiesirkler i barnepsykologi for arbeiderkvinner, og sloss for gifte kvinners rett til lønnet arbeid. Under andre verdenskrig oppholdt hun seg sammen med familien i USA (Washington DC) og holdt 300-350 foredrag i 38 av de amerikanske statene for å fremme Norges sak.

Gjennom utallige foredrag, over to tusen artikler og tjuefire fagbøker, var hun en viktig opinionsdanner i den norske etterkrigstiden.^[3] Flere av bøkene og artiklene hennes kom dessuten ut i Sverige og til dels også i Danmark og Finland. Hun var sterkt engasjert i popularisering av psykologifaget, og var redaktør av Norsk pedagogisk tidsskrift i periodene 1936-40 og 1946-73.

I mange år etter andre verdenskrig skrev hun regelmessig artikler om barn og barneoppdragelse i Arbeiderbladet. I boka Ungene våre (1948) tok hun opp hvordan den moderne familie kunne la barns meninger komme fram i større grad. Hun ga ut flere hefter i serien Sosialdepartementets småskrifter:

• nr. 1: "Hva kan vi vente av barn på ulike alderstrinn?"
• nr.3: "Skal vi sette grenser for barna?"
• nr. 10 sammen med Eva Balke: "Barn og leik"
• nr. 11 sammen med Eva Braathen Dahr og Helen Vogt: "Når barn blir syke"
• nr. 12 med Rigmor Vesje: "Barn og mat".

I 1960 ga hun ut boka "Barn i dagliglivet - Hvordan skal vi oppdra og omgås våre barn i alderen 0-17 år". I 1965 kom "Barnet i samfunnet" (artikler i utvalg) og "Vanlige vansker med vanlige barn" og i 1972 "Praktisk barnepsykologi".^[7] På 1970-tallet ledet hun en utredning for Sosialdepartementet om "Amming i Norge" med forslag ti tiltak for å øke amming.

En bibliografi over Åse Gruda Skards trykte arbeider 1915-1983 ble utgitt av Sigmund Skard på Universitetsforlaget i 1983. I 1985-86 kom hennes selvbiografi ut i to bind: Liv laga - Ei minnebok 1905-1940 og Fulle hender - Ei minnebok 1940-1985. Den siste inneholder en oppdater bibliografi.

På 1940- og 1950-tallet var Skard med i redaksjonsrådet for tidsskriftet Kvinnen og Tiden. I 1953 talte hun til Norsk Kvinnesaksforening om «Kvinnesak 3. akt» der hun som den første gikk inn for ikke bare å endre kvinnens, men også mannens rolle slik at begge foreldre var yrkesaktive og deltok i barneoppdragelsen.

Som forkjemper for barns rettigheter bidro hun til opprettelsen av nasjonalt barneombud.^[8] Hun kan sies å være den første norske mediepsykolog,^[8] idet hun i en årrekke satt i Kringkastingsrådet for NRK, der hun var sterk pådriver for programmet «Foreldrenes Kvarter», «Barnetimen for de minste» og «Lørdagsbarnetimen», samt rådgiver for barneserien «Mattis».

Skard deltok i internasjonalt arbeid, blant annet i UNESCO, der hun ledet et internasjonalt seminar i småbarnspedagogikk i Tsjekkoslovakia i 1948. Hun var aktivt med å bygge opp Norsk Samband for Småbarnoppfostring og ble verdenspresident fra 1962 til 1968 i den internasjonale organisasjonen Organisation Mondiale de l'Education Préscolaire (OMEP).

Forskningsrådets pris for popularisering av psykologisk vitenskap ble tildelt henne i 1976. I 2005 opprettet Norsk Psykologforening en pris i hennes minne: Åse Gruda Skards pris. Hun er avbildet på norsk frimerke (NK 1561).

• (en) Åse Gruda Skard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Åse Gruda Skard på Internet Movie Database
• (en) Åse Gruda Skard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons NN
• (no) Bilder av Åse Gruda Skard hos Riksarkivet på Flickr
• (no) Alma Maters døtre har bilder fra hennes karriere.