Aglaja Veteranyi
Aglaja Veteranyi | |||
---|---|---|---|
Født | 17. mai 1962 București | ||
Død | 3. feb. 2002 (39 år) Zürich[1] | ||
Beskjeftigelse | Skuespiller, skribent, lyriker, teaterskuespiller | ||
Far | Tandarica | ||
Nasjonalitet | Sveits Romania | ||
Gravlagt | Cemetery Manegg | ||
Utmerkelser | Berliner Kunstpreis Adelbert von Chamisso Prize (award of sponsorship) (2000) (sammen med: Terézia Mora) |
Aglaja Veteranyi, født Monica-Gina Veteranyi[2] (1962–2002) var en sveitsisk skuespiller og forfatter med rumensk bakgrunn. Hun hadde sitt internasjonale gjennombrudd i 1999 med boken Warum das Kind in der Polenta kocht (Hvorfor barnet koker i polentaen), som er oversatt til flere språk.[3]
Biografi
Veteranyi kom fra en rumensk familie av sirkusartister. Faren, Tandarica Veteranyi, opptrådte som klovn, og moren, Josefina Tanasa, var akrobat. I 1967 flyktet familien fra Romania. I de følgende årene måtte Aglaja også opptre, som sjonglør og danser. I 1977 bosatte familien seg i Sveits. Aglaja kunne snakke både rumensk og spansk, men på grunn av familiens hyppige reiser, fikk hun ingen skolegang, så hun var analfabet til hun kom i tenårene. Da lærte hun seg selv å lese og skrive tysk,[4] men hun lærte aldri å skrive sitt eget morsmål, rumensk.[5] Hun fullførte en skuespillerutdanning på Schauspiel Gemeinschaft Zürich.[3] Senere underviste hun der.
Fra 1982 levde Veteranyi som frilansskribent og skuespiller i Zurich. I 1988, overtok hun ledelsen av Schauspiel Gemeinschaft Zürich (senere navn: Schauspiel Schule Zürich), sammen med Christian Seiler. Hun publiserte en rekke artikler i magasiner og antologier. Hun deltok på ulike teaterprosjekter i den litterære eksperimentelle gruppen Die Wortpumpe, som hun grunnla sammen med René Oberholzer. Hun var medlem av det tysk-sveitsiske PEN-senteret.[3]
Veteranyi skrev romaner, noveller, dikt og teaterstykke. Hennes selvbiografiske tekster, der hun behandlet sin vanskelige barndom, ble rost spesielt høyt av litteraturkritikerne.
Fra høsten 2001 var hun i en mental krise, noe som førte til at hun i februar 2002 begikk selvmord ved å drukne seg i Zürichsjøen.[4] Hun er begravet på Manegg-kirkegården i Zürich.[3]
Verker
- 1999 – Ein Totentanz: Geschenke. Med tresnitt av Jean-Jacques Volz. Edition Peter Petrej, Zürich
- 1999 – Warum das Kind in der Polenta kocht. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart
- Oversatt til norsk i 2018: Hvorfor barnet koker i polentaen. Oversettelse og etterord av Peter F. Strassegger.
- Teaterversjoner:
- Ilka Schönbein: Mein eigen Fleisch und Blut (Chair de ma chair).
- Nadine Schwitter: Warum das Kind in der Polenta kocht. Stadttheater Bern und Deutsches Schauspielhaus i Hamburg, 2010, Theater Bonn, 2013.
- 2002 – Das Regal der letzten Atemzüge. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart/München (posthum utgivelse)
- 2004 – Vom geräumten Meer, den gemieteten Socken und Frau Butter. Med etterord av Werner Morlang. Deutsche Verlags-Anstalt, München
- 2018 – Café Papa. Fragmente. Der gesunde Menschenversand, Luzern
- 2018 – Wörter statt Möbel. Fundstücke. Der gesunde Menschenversand, Luzern
- 2018 – Hier Himmel. 30 Postkort. Der gesunde Menschenversand, Luzern
Bidrag i antologier (utvalg)
- 1995 – «Das Geschwisterkind. Der Garten. Der Stärkere. Der Unterricht. Die Belohnung. Die Fabrik. Die Fremde. Feierabend. Kinderspiel. Schneeeinbruch». Noveller. I: Reisegepäck 3. Kurzprosa-Anthologie. Hg. v. Wolfgang G. Schulze. Verlag freier Autoren, Fulda
- 1995 – «Das Haus. Die Wende». Noveller. I: Region Wil 1995. Porträt über Die Wortpumpe im Kulturteil. Arwag-Verlag, Wil
- 2007 – «Das Lied. Warum das Kind in der Polenta kocht». Kurzgeschichten. I: Völkerfrei. 25 Jahre Krautgarten. Ein Lesebuch. Hg. v. Klaus Wiegerling. Edition Krautgarten, St. Vith
Bidrag i magasiner og aviser (utvalg)
- 1993 – «Die Hochzeit». Novelle. I: Zürcher Unterländer
- 1994 – «Der Revoluzzer. Der Unterricht. Die Puppe. Die zerschnittenen Eltern (Die Hochzeit, Liebe machen, Der Vater, Der Besuch, Strafaufgabe). Meine Geburten». I: Lillegal. Literaturzeitung. Nr. 14. Der Mensch Kind. Salzburg
- 1995 – «Das Frühstück. Feierabend.» Noveller. I: Labyrinth & Minenfeld. Literaturzeitschrift. Nr. 6/7. Osnabrück
- 1995 – «Brotpflicht. Das abgebrochene Kind. Der Stammbaum. Die Belohnung. Eugen. Frohes Ereignis. Muttersprache». Noveller. I: Lillegal. Literaturzeitung. Nr. 15. Salzburg
- 1995 – «Die Fremde. Novelle». In: Am Erker. Zeitschrift für Literatur. Nr. 29. Einem Fremden kommt leicht alles sonderbar vor. Münster
- 1995 – «Liebe machen (Persönliche Werte, Der Mannstisch, Eine glückliche Familie, Besesselt, Der Wald, Das Hausfrauenfest, Der Witwensaal, Liebe auf den ersten Tod). Muttersprache. Tränenvermittlung». Noveller. I: Wandler. Zeitschrift für Literatur. Nr. 15. Konstanz
- 1995 – «Aufgepasst!. Die Attraktion. Tränenvermittlung». Noveller. I: Gegenwind. Zeitschrift für Literatur. Nr. 8. Hg. Literarischer Arbeitskreis Augsburg. Augsburg
- 1995 – «Die Wende. Schneeeinbruch. Noveller. Anschauung. Dialog. I: Labyrinth & Minenfeld. Literaturzeitschrift. Nr. 8. Osnabrück 1995.
- 1996 – «Der Wortbändiger. Warum das Kind in der Polenta kocht. Noveller. I: Jederart. Essener Zeitschrift für Lyrik, Prosa und Grafik. Nr. 11. Heiligenhaus 1996.
- 1996 – «Die Bulandra. Rindsbraten für Herzschlanke (Die Attraktion, Das Frühstück, Besesselt, Die Verwandten, Bitte nicht berühren, Feierabend). Warum ich kein Engel bin». Noveller. I: Fisch. Literaturzeitschrift. Nr. 1. Würzburg
- 1997 – «Der Koffer. Der Wartesaal. Die Flucht. Noveller». I: Fisch. Literaturzeitschrift. Nr. 3. Würzburg 1997.
- 1998 – «Das Fragezimmer. Die Bulandra. Die Firma. Sammelstelle». Noveller. I: das heft das seinen langen namen ändern wollte. Literaturzeitschrift. Nr. 1. Hg. v. Matthias Burki. Bern 1998.
- 1998 – «Der Wald. Die Bulandra. Die Puppe. Residenz Belvedere». I: Gegenwind. Zeitschrift für Literatur. Nr. 12. Hg. vom Literarischen Arbeitskreis Augsburg. Augsburg 1998.
- 1999 – «Anweisungen zum korrekten Husten». Novelle. I: Log. Zeitschrift für internationale Literatur. Nr. 84. Wien 1999.
- 2000 – «Das Geschäft». I: das heft das seinen langen namen ändern wollte. Literaturzeitschrift. Nr. 6. Hg. von Matthias Burki und Yves Thomi. Der gesunde Menschenversand, Bern
Film
Utmerkelser
- 1998: Stipend, Berlinsenatet
- 2000: Stipend, Kunstpreis Berlin
- 2000: Stipend, Adelbert von Chamisso-Prisen[7]
- Byen Zürichs pris for fremme av litteratur
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Veteranyi, Aglaja». hls-dhs-dss.ch (tysk). Besøkt 22. mars 2022.
- ^ a b c d Biographie, Deutsche. «Veteranyi, Aglaja - Deutsche Biographie». www.deutsche-biographie.de (tysk). Besøkt 20. april 2022.
- ^ a b Morgan, Ann. «Aglaja Veteranyi». A year of reading the world (engelsk). Besøkt 7. mars 2022.
- ^ «Aglaja Veteranyi». www.cappelendamm.no (norsk). Besøkt 19. mars 2022.
- ^ Pressemeldung über Auszeichnung bei Literavision 2004, abgerufen am 13. Dezember 2010.
- ^ Mitteilung samt Schrift- und Leseproben. Arkivert 1. november 2012 hos Wayback Machine. Robert-Bosch-Stiftung, abgerufen am 13. Dezember 2010.
Eksterne lenker
- Verk av og om Aglaja Veterany i Helveticat-katalogen til det sveitsiske nasjonalbiblioteket
- (de) Verk av og om Aglaja Veteranyi i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Aglaja Veteranyis arkiv i Det sveitsiske nasjonalbibliotekets arkivdatabase HelveticArchives
- (de) Aglaja Veteranyi i Perlentaucher
- Ingeborg Bachmann-konkurransen om Aglaja Veteranyi
- Yavas, Ayse (2000). «Ayse Yavas Portraitfotografie – Aglaja Veteranyi». Besøkt 7. mars 2022. Nettsted med flere portrettfotografier av Aglaja Veteranyi