Alta-konflikten

«Altaaksjonen» omdirigeres hit. For organisasjonen, se Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget.
Demonstranter fra Folkeaksjonen mot Altautbyggingen i Stilla i Alta. Altautbyggingen var omstridt fra planene kom i 1968. I 1979 forhindret folkeaksjonens lenkegjeng i Stilla arbeidet med anleggsveien. På det meste var det over 800 demonstranter. I januar 1981 forhindret politiet ca. 500 demonstranter og veiarbeidet tok til.
Foto: Riksarkivet

Alta-konflikten eller Altasaken var en politisk strid på 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet vedrørende utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva i Finnmark.

Første fase av konflikten kom i forbindelse med NVEs forslag om å legge deler av bygda Masi med dens kirke under vann. Dette var kontroversielt blant annet fordi området ble brukt som beiteområde for reindriftsamers dyr. Konsesjonssøknaden, som ble levert i 1974, var derimot sterkt redusert, og omfattet ikke neddemming av Masi.

Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget hadde 85–100 lokallag og 20 000 medlemmer.[1][2] I januar 1981 var 800 demonstranter samlet i Stilla, der kraftutbyggingen skulle starte. I en politiaksjon ble demonstrantene fjernet 14. januar 1981. 532 av dem ble arrestert. 800 ble bøtelagt.[3] Det var på tale å la Forsvaret bistå Politiet, men dette satte forsvarsminister Thorvald Stoltenberg en stopper for.[4][5]

Tidslinje

Politiet øvde seg på å kutte kjettinger med spesialverktøy før de slo til mot «lenkegjengen» i Stilla.
Foto: Riksarkivet
Tilhengerknapp for folkeaksjonen med tekst på nordsamisk og laksetegning fra Helleristningene i Alta.
En av lenkene fra Nullpunktet i Stilla, som nå befinner på «Elvereddernes skiferbauta» i Gargia. De ble fjernet av politiet med vinkelsliper.
  • Foreløpige planer for utbygging, lages i 1968.[6]
  • Organisasjonen Aksjonskomiteen mot neddemming av Masi dannes 15. august 1970.[7]
  • NVE kunngjør plan i oktober 1970.[8]
  • Masi ble varig verna i 1973, og ble dermed ikke neddemmet.[9]
  • Konsesjonssøknad leveres i 1974.[7]
  • Organisasjonen Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget stiftes 12. juli 1978.
  • På et møte i Alta, 16. januar 1979, varsles det om framtidig sivil ulydighet.[10]
  • Over 6000 personer besøker Detsika-leiren, sommeren 1979.[11]
  • Anleggsarbeide igangsettes i Stilla, og anleggsveien blokkeres 5. juli 1979.[10]
  • 40 polititjenestemenn stanses av ca. 150 demonstranter.[10] Arrestasjon og bøtelegging av 92 demonstranter, 17. september 1979.
  • Sultestreik foran Stortinget, 8.–15. oktober 1979.
  • «Arbeidet på anleggsveien videreføres ikke før Stortinget har behandlet ny melding», sa statsminister Odvar Nordli, den 15. oktober 1979.[10]
  • Stilla-leiren etableres, og Detsika-leiren (som var både en kulturmønstring og politisk verksted[12]) legges ned.[13]
  • Stilla-leiren fjernes av 600 politifolk,[10] og 532 demonstranter arresteres 14. januar 1981.[14]
  • Sultestreiken i Oslo og Stockholm, begynnes av Ante Gaup samtidig som en leir i Gargia ryddes av politi, 21. januar 1981.[15]
  • Anleggsarbeide gjenopptas ved Tverrelva 5. oktober 1981.[10]
  • «Siste» aksjon 8. desember 1981.[10]
  • Bro over Tverrelva blir forsøkt sprengt med én dynamittgubbe og flere (lys-)granater, av Niillas Aslaksen Somby, John-Reier Martinsen og en uidentifisert tredjeperson, 19. mars 1982.[16]
  • Alta-kraftverket settes i drift i mai 1987.

Minnesmerke

Johan Bergström, Bjørg Larsson og Halvard Larsson ved Elvereddernes skiferbauta i Gargia i april 2012. Lenkene er fra Nullpunktet i Stilla.
Innskripsjon Elvereddernes skiferbauta i Gargia

Elvereddernes skiferbauta ligger ved Gargia fjellstue, og er dekorert med kjetting og klaver fra nullpunktet ved Stilla. «Den ble reist for å hedre de mange som ofret år av sine liv på å berge elva fra utbygging, men som tapte».[17]

Film

Se også

Referanser

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. januar 2021. Besøkt 14. januar 2021. 
  3. ^ Hansen og Pihlstrøm 1981, s. 8. sfn error: no target: CITEREFHansen_og_Pihlstrøm1981 (help)
  4. ^ Hansen og Pihlstrøm 1981, s. 33–35. sfn error: no target: CITEREFHansen_og_Pihlstrøm1981 (help)
  5. ^ «Ville bruke soldater i Alta-aksjon - Nyheter - Innenriks - Aftenposten.no». web.archive.org. 22. juni 2011. Archived from the original on 22. juni 2011. Besøkt 4. mars 2023. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)
  6. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 187
  7. ^ a b Alta - kraftkampen som utfordret statens makt, s. 12
  8. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 16
  9. ^ «Alta-saken – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. mai 2017. 
  10. ^ a b c d e f g 25 år siden Alta-konflikten[død lenke], Naurvernforbundet
  11. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 38
  12. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 39
  13. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 41
  14. ^ Aftenposten, 16. januar 1981, side 4.
  15. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 122
  16. ^ Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 159 og 160
  17. ^ Forfatteren Lars Martin Hjorthols beskrivelse, i hans bok, Alta – kraftkampen som utfordret statens makt, s. 174

Litteratur

Eksterne lenker

  • Nettutstilling fra Arkivverket
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon