Britannia (navn)

En statue av gudinnen Britannia i Plymouth som representasjon for landet.

Britannia er den nasjonale personifiseringen av Storbritannia som en kvinnelig kriger med hjelm som holder en trefork og skjold.^[1] Et bilde som først ble brukt av romerne i den klassiske antikken, latinsk Britannia var navnet som ble brukt på forskjellige måter på de britiske øyer, og provinsen romersk Britannia under Romerriket.^[2]^[3]^[4] Vanligvis ble figuren Britannia avbildet liggende eller sittende med spyd og skjold siden den ble vist på romerske mynter fra det 2. århundre e.Kr., ble den klassiske nasjonale allegorien gjenopplivet i den tidlige moderne tid.^[3] På mynter av pund sterling utstedt av kong Karl II av England, Skottland og Irland, vises Britannia med skjoldet sitt som bærer unionsflagget.^[3] For å symbolisere Royal Navys seire, ble Britannias spyd gjort om til den karakteristiske treforken i 1797, og en hjelm ble lagt til mynten i 1825.^[3]

Historie

Ved det 1. århundre f.Kr. erstattet Britannia symbolet Albion som det utbredte latinske navnet på øya Storbritannia.^[5]^[6] Etter den romerske erobringen i 43 e.Kr., kom Britannia til å referere til den romerske provinsen som omfattet de sørlige to tredjedeler av øya (se romersk Britannia). Den resterende tredjedelen av øya, kjent for romerne som Caledonia, lå nord for elven Forth i det moderne Skottland. Dette landområdet ble med jevne mellomrom, men ikke permanent okkupert av den romerske hæren.^[7] Navnet er en latinisering av det innfødte brittonske ordet for de britiske øyer, Pretanī, som også førte til den greske formen Prettanike eller Brettaniai.^[8]

I 100-tallet e.Kr. kom romersk Britannia til å bli personifisert som en gudinne, bevæpnet med spyd og skjold og iført korintisk hjelm.^[9] Da romersk Britannia ble delt inn i fire provinser i 197 e.Kr., ble to kalt Britannia Superior (bokstavelig »Øvre Britannia») i sør og Britannia Inferior (bokstavelig «Nedre Britannia») i nord. Navnet Britannia overlevde lenge etter slutten av romersk styre i Britannia på 500-tallet og ga navnet på øya på de fleste europeiske og forskjellige andre språk, deriblant det engelske Storbritannia og det moderne walisiske Prydain.^[10] På 900-tallet ble de tilhørende begrepene Bretwalda og Brytenwealda brukt på noen angelsaksiske konger for å hevde et bredere hegemoni i Storbritannia, og hyperbolske, retorisk overdrevne inskripsjoner på mynter og titler i charter omfattet ofte den tilsvarende tittelen rex totius Britanniae («konge av alle britannere»).^[11] Da England ble forent, var imidlertid tittelen som ble brukt rex Angulsaxonum («konge av angelsakserne»).^[12]

Etter århundrer med fallende bruk, ble den latinske formen gjenopplivet under den engelske renessansen som en retorisk hentydning av en britisk nasjonal identitet. Spesielt etter Lovene om Unionen i 1707, som slo sammen kongedømmene England og Skottland, ble personifiseringen av krigsmakten Britannia brukt som et emblem på britisk maritim makt og enhet, spesielt i den patriotiske sangen «Rule, Britannia!».

Som et et britisk kulturelt ikon, ble hun vist på alle moderne britiske myntserier fram til den nye utformingen i 2008, og dukker fortsatt opp årlig på myntserien «Britannia» i gull og sølv. I 2015 ble en ny definitiv £2-mynt utstedt, med et nytt bilde av Britannia. Hun er også avbildet på de årlige musikkprisen Brit Awards-statuetten til British Phonographic Industry (den britiske plateindustriens bransjeforening).

Eksempler

Baksiden av romersk sestertius utstedt av Antoninus Pius (r. 138–161), Britannia med skjold og spyd i tilbakelent positur.
Britannia sørger over Horatio Nelsons død i det seirende slaget ved Trafalgar, av James Gillray, 1805.]]
Britannia Airways med en framstillingen av Britannia på flyets hale.
Anglo-amerikansk forskning på DNA representert ved Britannia og Frihetsgudinnen, 1990.

Referanser

^ Delahunty, Andrew; Dignen, Sheila (2010): «Britannia», A Dictionary of Reference and Allusion, 3. utg., Oxford University Press, doi:10.1093/acref/9780199567454.001.0001, ISBN 978-0-19-956745-4.
^ Cannon, John; Crowcroft, Robert (2015): «Britannia», A Dictionary of British History, 3. utg., Oxford University Press, doi:10.1093/acref/9780191758027.001.0001, ISBN 978-0-19-175802-7.
^ ^a ^b ^c ^d Hargreaves, A.S. (2015): «Britannia», Crowcroft, Robert; Cannon, John, red.: The Oxford Companion to British History, 2. utg., Oxford University Press, doi:10.1093/acref/9780199677832.001.0001, ISBN 978-0-19-967783-2.
^ «Britannia Definition», YourDictionary
^ Warmington, Eric Herbert (2012): Albion, Hornblower, Simon; Spawforth, Antony J.; Eidinow, Esther, red.: The Oxford Classical Dictionary, 4. utg., Oxford University Press, doi:10.1093/acref/9780199545568.001.0001, ISBN 978-0-19-954556-8.
^ Millett, Martin J. (2012): Britain, Roman, Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther, red.: The Oxford Classical Dictionary, 4. utg., Oxford University Press, doi:10.1093/acref/9780199545568.001.0001, ISBN 978-0-19-954556-8,.
^ Richmond, Ian Archibald; Millett, Martin J. Millett (2012): Caledonia, Hornblower, Simon; Spawforth, Antony; Eidinow, Esther, red.: The Oxford Classical Dictionary, 4. utg., Oxford University Press, doi:10.1093/acref/9780199545568.001.0001, ISBN 978-0-19-954556-8.
^ «Why is Britain Called Britain?», These Islands
^ «Corinthian Helmet», National Museum of Ireland
^ «Prydain», Wiktionary
^ «Rex totius Bretanniae?», A Corner of Tenth-Century Europe
^ «England: Anglo-Saxon Royal Styles: 871-1066», Archontology

Litteratur

Hewitt, Virginia (2007): «Britannia (fl. 1st–21st cent.)», Oxford Dictionary of National Biography, utgave online, doi:10.1093/ref:odnb/68196.
Samuel, Raphael, red. (1989): Routledge Revivals: Patriotism: The Making and Unmaking of British National Identity, bind III, Routledge, eBook ISBN9781315450445.