Calixtuskatakombene

Calixtuskatakombene på Via Appia Antica er med ca. 20 kilometer ganger med gravnisjer også den eldste av de 60 forskjellige katakombene som finnes i Roma, og navngitt etter pave Callistus I (Calixtus) som var inspektør i katakombene før han ble valgt til pave i Roma omkring 217-22; selv ligger han gravlagt i Santa Maria in Trastevere-kirken siden 800-tallet.^[1]

De tidligste kristne ble begravet på hedenske katakomber, men når man ønsket egne katakomber var det dels ut fra forestillingen om de dødes oppstandelse på dommedag, og å uttrykke samhørighet med trosfeller og nærhet til martyrer og helgener. Dels hang det sammen med kristenforfølgelsene som brøt ut med mellomrom frem til 313, og gjorde det ønskelig å dyrke sin tro diskret på skjulte steder. I likhet med hedninger og jøder begravde de kristne sine døde i katakomber og delte måltider med dem.^[2]

Frem til goternes og vandalernes invasjon av Roma i folkevandringstiden var de kristne katakombene valfartssteder på grunn av de helgener som lå begravet her, men under vandalernes herjinger ble relikviene flyttet inn til byen, slik at katakombene mistet sin betydning frem til slutten av 1800-tallet, da arkeologer gjenoppdaget dem.

Nede i Calixtuskatakombene er «det lille Vatikan», en gravplass for ni paver som er utvidet til et rom for gudstjeneste. Blant pavene i denne Cripta dei Papi^[3] («pavenes krypt») begravde man blant andre pavene Pontianus, Anterus, Fabianus, Lucius I, Sixtus II og Eutychianus.

Dessuten finnes en krypt hvor Sankta Cecilia ble begravd. Her ses også gravsteinen etter pave Lucius I,^[4] hvis kranium ble antatt å være oppbevart i Roskilde domkirke i Danmark, før det kom til Sankt Ansgars kirke i København. Denne hodeskallen er avslørt som et falsum.^[5]

Katakombene gir godt inntrykk av tidlig kristen kunst og dens motiver. Oldkirken brukte mange symboler og enkle motiver. Dels var motivene et kodespråk som kun var kjent for de innvidde – og dels gjorde de enkle motivene det mulig for vanlige mennesker å kopiere motivene, f.eks på graver i katakombene.

Noen av de viktigste motivene er:

• Den gode hyrde med et lam over skuldrene – et symbol for Kristus.
• Χ (chi) og Ρ (rho) – monogram for Kristus på gresk.
• Α (alfa) og Ω (omega) – Kristus som begynnelsen og enden.
• Fisken – fra gresk Ichthys («Jesus Kristus, Guds sønn, frelser»).
• Duen med en olivengren – sjelen som finner frelse og guddommelig fred (Noah).
• Fugl Føniks som reiser seg av asken.

• Reardon, Wendy J. 2004. The Deaths of the Popes. Macfarland & Company, Inc. ISBN 0786415274
• Carragáin, Éamonn Ó; Neuman de Vegvar, Carol L. (2007). Roma felix: formation and reflections of medieval Rome. Ashgate Publishing, Ltd.. pp. 59. ISBN 0754660966. Besøkt 26. mai 2009.