Dysnomia (mytologi)

Dysnomia
Trossystem		Gresk mytologi
Religionssenter		Antikkens Hellas
Originalt navn		Δυσνομία
Foreldre		Eris (ingen far)^[1]
Aspekt		Lovløshet
Tekster		Hesiod Platon

Dysnomia (gresk: Δυσνομία; «lovløshet») er en marginal kvinnelig figur eller daimon i gresk mytologi, med sjeldne opptredener sammen med andre figurer i poetiske sammenhenger, men fikk en sentral posisjon i konteksten av gresk filosofi, se Platons Lover.

Hesiod forestilte seg Dysnomia som en av døtrene til «forhatte Eris» («strid/ufred»),^[2]

I et bevart fragment av Solons dikt er det gjort en kontrast til Eunomia, et navn som andre steder er gitt til en av horererne (Ὥραι, Horai), gudinner som var legemliggjøringen av orden. Begge var figurer innenfor retorikk og poesi; ingen figurerte i myter eller i greske, religiøse kulter — skjønt andre figurer kunne gjøre det, som Harmonia, «Enighet»;^[3] men om Harmonia kan betraktes som en personifisering er diskutabelt.^[4]

I 2005 ble Dysnomia valgt som navnet til en nyoppdaget måne til dvergplaneten Eris.^[5]

Referanser

^ Hesiod: Theogonien, 226
^ Hesiod: Theogonien 225ff, lister ponos (slit), Lethe (glemskhet), limos (sult), algea (smerter), hysminai (kamper) og Makhai (slag), phonoi (mord) og Androktasiai (mannsdrap), neikea (krangling), pseudologoi (løgner), amphilogiai (tvister), Dysnomoa (lovløshet) og Ate (blind ruin), «som deler med hverandres vesen", og horkos (ed).» Sammenlign med menneskehetens sykdommer i Hesiods versjon av Pandora.
^ «Homonia» i The Oxford Classical Dictionary (OCD)
^ Burkert, Walter (1991): Greek Religion, Wiley-Blackwell, s.283.
^ IAU Circular 8747, offisiell utgivelse av IAUs rapportering av navnsettingen av Eris og Dysnomia