Eleanor Roosevelt

Eleanor Roosevelt
FødtAnna Eleanor Roosevelt
11. okt. 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Manhattan[5][6]
Død7. nov. 1962[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (78 år)
Upper East Side
BeskjeftigelseDiplomat, skribent, selvbiograf, politiker, kvinnesaksforkjemper, journalist, fredsaktivist, menneskerettsaktivist Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedThe New School
Allenswood Boarding Academy (1899–1902)
EktefelleFranklin D. Roosevelt (1905–1945) (avslutningsårsak: ektefelles død, bryllupssted: Newburgh)[8][9][10]
FarElliott Roosevelt I[8][9]
MorAnna Hall Roosevelt[8][9]
SøskenHall Roosevelt (familierelasjon: yngre bror)
Barn
6 oppføringer
Elliott Roosevelt[8][11]
Franklin Delano Roosevelt[8]
John Aspinwall Roosevelt[8]
James Roosevelt[8][11]
Anna Roosevelt Halsted[8][11]
Franklin Delano Roosevelt[8][11]
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA[12][13]
GravlagtHome of Franklin D. Roosevelt National Historic Site[14]
Medlem avDaughters of the American Revolution
Alpha Kappa Alpha
Utmerkelser
8 oppføringer
FNs menneskerettighetspris (1968)
Gandhi Peace Award (1960)
National Women's Hall of Fame (1973)[15]
Nansenprisen (1954)
Deshikottam (1952)[16]
Honorary doctor of the University of Utrecht (1948)[17]
Æresdoktor ved Brandeis-universitetet
Doctor honoris causa from the University of Lyon (1948)[18][19]
Signatur
Eleanor Roosevelts signatur
Våpenskjold
Eleanor Roosevelts våpenskjold
Eleanor Roosevelt på Commons

Anna Eleanor Roosevelt (1884–1962) var gift med USAs president Franklin D. Roosevelt (1882–1945) fra 1905 og var den lengst tjenestegjørende førstedame i USAs historie, ettersom hennes mann satt ved makten i fire perioder (1933-45).[20] Hun var niese til den tidligere presidenten Theodore Roosevelt, hennes ektemanns seksmenning. Eleanor Roosevelt gjorde en viktig innsats som blant annet sosial reformator og forfatter, og var en markert feminist. Etter sin ektefelles død i 1945 fortsatte Roosevelt som internasjonal forfatter, foredragsholder, politiker og aktivist for New Deal-koalisjonen, og var aktiv i politikken resten av livet. Hun arbeidet særlig med å bedre yrkeskvinners status, selv om hun motsatte seg lovtillegget om like rettigheter (Equal Rights Amendment) som hun mente ville slå ut negativt for kvinner.

Liv og virke

Bakgrunn

Eleanor Roosevelt ble født den 11. oktober 1884 i New York City, som datter til president Theodore Roosevelts yngre bror, Elliott. Hennes foreldre døde tidlig, og hun vokste opp hos sin mormor. Eleanor var et blygt og ensomt barn og fikk sin utdannelse i Europa.[21]

Eleanor og Sara Delano Roosevelt (1908).

1905–1945

Eleanor Roosevelt giftet seg 17. mars 1905 med sin fjerne slektning Franklin D. Roosevelt, senere USAs president. De to tilhørte forskjellige grener av samme slekt, som etterkommere av Claes von Rosenvelt, opprinnelig innvandret fra Nederlandene en gang mellom 1638 og 1649. Han bosatte seg i Nieuw Amsterdam – det vil si sør på Manhattan i dagens New York City, og hans sønn Nicholas Roosevelt var farfars farfars farfars far til Eleanor, og farfars farfars farfar til Franklin. Eleanor og Franklin fikk seks barn, hvorav det ene døde som baby.

Da hennes ektemann ble lam i 1921, inntok hun en mer aktiv rolle innen politikken og deltok ofte i møter i hans sted. Det var Franklins politiske rådgiver og nære venn, Louis Howe (kjent som «mannen bak Roosevelt»), som overtalte Eleanor til å tale på politiske møter.[22]

I 1933 ble ektemannen USAs president. I sin tid i Det hvite hus reiste Eleanor Roosevelt viden omkring og inspiserte kullgruver, fengsler og militærforlegninger.[trenger referanse] Hun var tidvis kontroversiell som «førstedame» på grunn av sin frittalenhet om saker vedrørende humanitære reformer og borgerrettigheter. Hun brøt med tradisjoner og holdt regelmessig pressekonferanser, foreleste og skrev i årene 1935-62 en egen spalte, My Day, seks dager i uken[23] og publisert i aviser rundt om i verden.[24] I 1940 leverte fruer fra Virginia en formell protest til presidenten fordi hans kone hadde vært til stede på en dansetilstelning i Washington DC der fargede deltok. «Faren ligger ikke i degenerasjonen av pikene som deltok i dansen, for de var allerede av usleste slag,» skrev damene, «men i det faktum at fru Roosevelt lånte nærvær og verdighet til denne ydmykende affære; at den amerikanske presidents hustru sanksjonerte en dansetilstelning der begge raser deltok, og at hennes eksempel kanskje vil følges av tankeløse hvite.»[25]

På 1940-tallet var hun blant stifterne av Freedom House og støttet dannelsen av De forente nasjoner.

Fra 1945

Eleanor Roosevelt vant stor beundring verden over etter ektemannens død i 1945, da president Harry S. Truman utnevnte henne og USAs senat godkjente henne til FN-delegat.[26] I 1961 ble hun igjen utnevnt som FN-delegat, denne gang av president John F. Kennedy.[27]

Eleanor døde den 7. november 1962 og ligger begravet ved siden av sin ektemann i Hyde Park i New York, etter Franklins instruksjoner «der soluret står i hagen».[28]

Ettermæle

I 1973 ble hun stemt inn i National Women's Hall of Fame. I 1999 fikk hun plass på en ti-på-topp-liste over de mest beundrede mennesker på 1900-tallet, der mor Teresa fikk førsteplassen.[29]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Eleanor-Roosevelt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000370, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 53343[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0740482, gjelder del New York, besøkt 18. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.famously-dead.com, gjelder del New York, besøkt 18. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID roosevelt[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 920[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage person ID p32318.htm#i323178, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 20. april 2004, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.bbc.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 896, besøkt 18. oktober 2018[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ commons.wikimedia.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.lemonde.fr[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Anna Eleanor Roosevelt», whitehouse.org
  21. ^ «Popularhistoria.se». 12. desember 2001. Besøkt 24. desember 2016. 
  22. ^ «Eleanor Roosevelt: The Man Behind Roosevelt», American experience
  23. ^ «Eleanor's Take on the Day», American experience
  24. ^ «Eleanor Roosevelt - de mänskliga rättigheternas arkitekt», Sveriges radio 5. januar 2016
  25. ^ Max Hastings: All hell let loose (s. 401), Harper press 2011, ISBN 978-0-00-745072-5
  26. ^ «Förkämpe för mänskliga rättigheter, Eleanor Roosevelt». Enade för mänskliga rättigheter. Besøkt 24. desember 2016. 
  27. ^ Jahr, Ida: «Eleanor Roosevelt» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2024 fra [1]
  28. ^ Ekteparet Roosevelts gravsted
  29. ^ Mother Teresa Voted by American People as Most Admired Person of the Century, Gallup International Association. 31. desember 1999

Litteratur

  • Norderval, Ingunn (2015): Nobelkomiteen og kvinnene 1901-1960 Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. ISBN 978-82-999783-0-9
  • Roosevelt, Eleanor (1992): The Autobiography of Eleanor Roosevelt, Da Capo Press ed., paperback, ISBN 0-306-80476-X, dacapopress.com
  • Roosevelt, David B. (2002): Grandmère: A Personal History of Eleanor Roosevelt, Warner Books, innb, 2ISBN 0-446-52734-3

Eksterne lenker


  • v
  • d
  • r
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · Deutsche Biographie · Encyclopædia Universalis · Nationalencyklopedin · BIBSYS · Geni · WikiTree · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NLA · NDL · NKC · ICCU · BNE · CiNii · BBC Things