Gastone Mojaisky-Perrelli
| Gastone Mojaisky-Perrelli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Gastone Mojaisky 6. aug. 1914  Buonalbergo | ||
| Død | 5. mars 2008 (93 år) Napoli | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1937–), katolsk biskop (Roman Catholic Diocese of Nusco, 1963–1978) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet (studieretning: kanonisk rett) La Sapienza (studieretning: klassisk) | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–2008) Kongedømmet Italia (1914–1946) | ||
| Gravlagt | Buonalbergo | ||
Gastone Mojaisky-Perrelli på Commons | |||
Gastone Mojaisky-Perrelli (opprinnelig Gastone Mojaisky; født 6. august 1914 i Buonalbergo i provinsen Benevento i Italia; død 5. mars 2008 i Napoli) var en diplomat for Pavestolen og katolsk erkebiskop av Sant'Angelo dei Lombardi-Conza-Bisaccia og biskop av Nusco i Italia.
Liv og virke
Bakgrunn
Gastone Mojaiskyi var født inn den adelige familien til en russisk ambassadør som hadde stått i tsarens tjeneste. Han var sønn av Alceste Perrelli fra adelsfamilien Buonalbergo (som byen ble oppkalt etter) og Carlo, en advokat og kommunesekretær hvis familie hadde søkt tilflukt i Buonalbergo av politiske grunner og knyttet bånd til berømte familier i området, som familiene Perrelli, Mogavero, Cosentini og D'Amore, de to sistnevnte var opprinnelig fra Benevento og San Marco dei Cavoti.[1]
I Buonalbergo ble Mojaisky oppdratt i sin families kristne tro; de h konverterte den katolske kirke etter Alceste Perrellis uventede død og den uventede Anna Mojaisky, Gastones søster, sin religiøse hengivenhet da hun til minne om moren bekjente at hun trådte inn i ordenslivet, avla klosterløfter og tok navnet søster Alceste før hun døde i ung alder i 1934.[1]
Gastone Mojaisky ble oppdratt av stemoren Donna Emilia D'Amore. Etter å ha fullført studiene i Napoli, bestemte han seg for å gå inn i prestedømmet. Han gikk inn på det pavelige seminar i Benevento og mottok sin soutane som seminarist den 14. november 1932 av erkebiskop Adeodato Giovanni Piazza.[1]
Prest
Gastone Mojaisky ble presteviet den 1. august 1937 i kirken San Nicola di Bari i Buonalbergo, av erkebiskop Orazio Mazzella.[2] Han ble senere uteksaminert fra Lateranuniversitetet der han studerte kanonisk rett, og fra La Sapienza, hvor han studerte klassisk litteratur. Han tilføyde deretter sim mors etternavnet til sitt eget - Perrelli.[1]
Han virket senere i Pavestolens diplomatiske tjeneste, blant annet som chargé d'affaires i Bolivia (1945–1946) og i Chile (1946–1947). Andre tidlige tjenestesteder var til Mexico og Sveits, Cuba og Guatemala. Han talte fem språk flytende.
Erkebiskop, apostolisk delegat til Britisk Vest-og Øst-Afrika
I 1959 ble han utnevnt av pave Johannes XXIII til titulærerkebiskop av Amida og til apostolisk delegat. Han ble ordinert til biskop den 1. november 1959 av kardinal Domenico Tardini; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Pietro Sigismondi og Vittorio Longo, hjelpebiskop i Napoli.
Fra 1957 til 1959 var han delegat til Britisk Vest- og Øst-Afrika.
Fra 1959 til 1960 var han delegat i og formann for bispekonferansen for Belgisk Kongo og Ruanda-Urundi.
Fra 1960 til 1962 var han apostolisk delegat i Kongo-Kinshasa og Ruanda-Urundi, og fra 1961 til 1962 var også den første lederen av Bispekonferansen i Kongo-Kinshasa (Kongo/Zaire).
Fra 1962 var han tjenestemann i Statssekretariatet for Den hellige stol. Han deltok i alle fire sesjoner av Andre Vatikankonsil.
Erkebiskop-biskop av Nusco
I 1963 ble han utnevnt til biskop av Nusco med tittelen erkebiskop ad personam.
Erkebiskop av Conza-Sant'Angelo dei Lombardi-Bisaccia
I 1973 ble han også erkebiskop av Conza-Sant'Angelo dei Lombardi-Bisaccia. I disse rollene utmerket han seg for sin edle, viljesterke, strenge og oppreiste karakter. Den 18. november 1978, etter en opphetet konflikt med det lokale presteskapet, la han ned sine pastorale embeter og bodde i nærheten av helligdommen til Den Allerhelligste Frelser i Montella nærmest som eneboer.[1] I 1978 aksepterte paven hans ønske om å trekke seg tilbake.
Fra midten av åttitallet flyttet han deretter til Napoli, for å hvile i kommuniitenen av vincentinerne i Via Vergini, og der døde han ved daggry den 5. mars 2008.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1777
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Filippo de Angelis (1792-1877) *1826
- Kardinal Amilcare Malagola (1840-1895) *1876
- Kardinal Giovanni Tacci Porcelli (1840-1895) *1876
- Pave Johannes XXIII (1881-1963) *1924
- Kardinal Domenico Tardini (1888-1961) *1958
- Erkebiskop Gastone Mojaisky-Perrelli (1914-2008) *1959[3]
