Joachim Rohleder

Joachim Rohleder
Født		29. apr. 1892 Szczecin
Død		5. des. 1973 (81 år)
Beskjeftigelse		Offiser
Nasjonalitet		Tyskland

Joachim Rohleder (født 29. april 1892 i Stettin i Preussen i keiserriket Tyskland; død 5. desember 1973 i Taunus) var en tysk offiser som var tilknyttet etterretningstjenesten Abwehr i annen verdenskrig. Han var kompanifører under første verdenskrig.

Rohleder var sønn av en grossist i Stettin. Han var i perioden 1905–1910 på kadettanstalt i Oranienstein.^{[trenger referanse]}

Deretter ble han med offiserspatent av 1. juni 1910 overført som løytnant til Leib-Grenadier-Regiment „König Friedrich Wilhelm III.“ (1. Brandenburgisches) Nr. 8 i den prøyssiske armé i Frankfurt (Oder).

Under første verdenskrig var han troppsfører og kompanifører og ble til sist regimentsadjutant med graden oberleutnant. Han ble dekorert med Jernkorset (begge klasser), Verwundetenabzeichen i dort og det mecklenburgske Militärverdienstkreuz II. klasse.^[1]

Etter våpenstillstanden i Compiègne som avsluttet verdenskrigen, og et kortere virke i Grenzschutz ved Beuthen, ble Rohleder inntatt i det foreløpige Reichswehr. Der tjenestegjorde han i Reichswehr-Infanterie-Regiment 10 og deretter i Infanterie-Regiment 8 i Reichswehr.

I 1930 sluttet han i Reichswehr og var 1931–1934 militærråddgiver og instruksjonsoffiser ved militærakademiet i Argentina.^{[trenger referanse]}

I 1935 ble ansatt som E-Offizier med majors rang i Wehrmacht hær. Han ble forfremmet til oberst i 1941. Her ble han under avdelingsleder Franz Eccard von Bentivegni leder for gruppe III F for kontraspionasje i den tyske etterretningstjenesten, det såkalte Abwehr i Amt Ausland/Abwehr. I egenskap av dette skulle han blant annet i 1943 utrede avdelingslederen Hans Osters høyforræderi. Hans funn ble til å begynne med lagt på is, underslått, av hans overordnede Bentivegni og Wilhelm Canaris.^[2]

Fra tidlig i 1944 virket han ved Reichssicherheitshauptamt (RSHA) Amt IV E (ansvarsområde: Tilfeller av lands- og høyforræderi) under SS-Standartenführer Walter Huppenkothen. Etter selv å ha blitt stilt til svars overfor en spesialkommisjon ble han i 1945 flyttet til fronten.^{[trenger referanse]}

Rohleder bekreftet i et dokument (nå i Berlin Document Center) den 6. august 1963 at han var med i de følgende nasjonalsosialistiske organisasjoner: SS, SA, Propagandakompanie (PK), Rasse- und Siedlungshauptamt (RUSHA), Oberstes Parteigericht (OPG), Rückwanderungszentralstelle (PWZ) og Einwanderungszentralstelle (EWZ).

Etter 1945 ble han stedfortredende leder av Generalvertretung München i Organisation Gehlen.^{[trenger referanse]}

På grunn av sin høye dannelse og intelligens ble han i stand til å kombinere innløpende meldinger fra de forskjellige Abwehr-stasjoner i Tyskland og rundt om i Europa slik at han fikk se mønstrene i utenlandsk spionasjevirksomhhet, og presentere dette for Wilhelm Canaris.^{[trenger referanse]} Som offiser fra et prøyssisk eliteregiment stod pliktoppfyllelse og bilitær lydighet overfor foresatte meget sentralt for ham. Slik var det i tilfellet Hans Oster utenkelig å gå forbi eller utenom sine foresatter.^[3]

Tapet av hjembyen Stettin etter 1945 var et tungt slag for ham. Likeså tilbakegangen i samfunnet av det nasjonale sinnelag.^{[trenger referanse]} Diner siste år levde han tilbaketrukket, og «som en fremmed blant menneskene», som han selv uttrykte det.^[4]

• In Memoriam Joachim Rohleder. I: Die Nachhut. 29/30 (1974), s. 14–18.
• Heinz Hähne: Wir werden am Galgen hängen! Die Widerstandsgruppe des Generals Oster. I: Der Spiegel. 23/1969. (online)
• Heinz Höhne: Geheimauftrag für Guillermo. Hitlers Spionagechef Wilhelm Canaris (IV). I: Der Spiegel 37/1976. (online)