Johannes Gåsmo
Johannes Gåsmo | |||
---|---|---|---|
Født | 1. feb. 1910[1] Snåsa | ||
Død | 3. sep. 1988[1] (78 år) Snåsa | ||
Beskjeftigelse | Bonde | ||
Embete |
|
Johannes Gåsmo (født 1910 i Snåsa, død 1988 i Snåsa) var gårdbruker på Gåsmo og ordfører i Snåsa i tre valgperioder 1948–1951 og 1956–1963. Han var valgt på Bondepartiets/Senterpartiets liste.[2][3] I sin første periode i kommunestyret ble han kastet brått inn i ordførervervet etter at Peter Finsaas døde etter et halvt år som ordfører, og Gåsmo rykket opp fra varaordførervervet.[4][5]
Han overtok gården Gåsmo etter faren i 1939, og overlot den til dattera Inger Lisbeth i 1973.[6][7][8] I 1936 var han leder for en kommunal tømmerdrift som var igangsatt som nødsarbeid, og er omtalt som «Stordrifta i Gjefsjøen».[9]
Hans første offentlige verv var som fjellstyremedlem i 1934, og det siste var som medlem av sosialstyret i 1986.[5] Han var formann i Snåsa bondelag 1953–55 og i Snåsa skogeierlag 1955.[10] Han ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i 1977,[10] Senterpartiets hedersmerke og NKS' hederstegn,[5] og ble i 1968 æresmedlem i Snåsa ungdomslag.[11]
Referanser
- ^ a b www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sandnes, Jørn (1960). Snåsaboka. 2. Bygdehistorien etter år 1800. Kommunen. s. 315.
- ^ Johannes Gåsmo; Gravminner i Norge
- ^ Eystein Bardal. «Glimt fra starten av kommunestyringa i Snåsa i de nære etterkrigsår». Kumur, årsskrift for Snåsa historielag 2014. Side 6-10.
- ^ a b c Fridtjof Jørstad og Eystein Bardal. «Johannes Gåsmo til minne». Trønder-Avisa, 16.9.1988
- ^ Norges bebyggelse : Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag : Midtre del. Oslo: Norsk faglitteratur. 1958. s. 537.
- ^ Skavlan, Gunnar (1962). Snåsaboka. 4. Brukarhistoria. Kommunen. s. 208.
- ^ Rolf Velde. Heim og folk, en oversikt over hus og gårder på Snåsa. Utgitt av forfatteren, 2015. Side 344
- ^ Gjerstad, Joralf (1980). Minne-bok : intervju og samtalar. Eget forlag. s. 83.
- ^ a b Snåsa bondelag 100 år. Laget. 1994. s. 137.
- ^ Tømmerås, Bodvar (1996). Snåsa ungdomslag 1896-1996. Ungdomslaget. s. 13. ISBN 8299386500.