Kafir
- Må ikke forveksles med kaffer, et tidligere rasistisk begrep.
Kafir (arabisk: كافر, kāfir; flertall كفّار, kuffār; kan oversettes som «vantro», «frafallen» eller «ateist») er en betegnelse i islam for en person som avviser Gud (Allah) eller profeten Muhammed (med andre ord alle ikke-muslimer), eller som gjemmer eller fornekter «sannheten». Koranen bruker også ordet om muslimer; i sura 2 vers 256 ber Koranen dem om å påta seg handlingen «kofr» for alle urettferdige gudebilder, personer eller krefter. Kulturelt anvendes ordet som en nedsettende betegnelse for en ikke-troende, en ikke-muslim, en muslim fra en rivaliserende sekt eller en som har forlatt islam.
I senere tid har den arabiske betegnelsen blitt sett på som ekstra nedlatende og derfor fraråder enkelte muslimske lærde å bruke ordet, og i stedet foreslår begrepet «ikke-muslim».[1]
Islamsk lovgivning (sharia) skiller mellom tre forskjellige typer av vantro (kafir):
- kafir dhimmi (vantro under forfatningsmessig beskyttelse)
- kafir harbi (vantro som man er i krig med)
- kafir musta'min (vantro mennesker som for eksempel handelsreisende eller besøkende er under den islamske stats beskyttelse)
Det er ulike oppfatninger blant muslimske lærde om hvorvidt betegnelsen også kan brukes i forbindelse med jøder, kristne og senere også zoroastrinere, da disse kan betraktes som Ahl-ul Kittab, eller «bokens folk» (et beskyttet folk). Betegnelsen «kafir» er historisk sett blitt brukt om hinduer, buddhister samt tilhengere av lokale ikke-monoteistiske religioner. Noen skiller mellom ikke-muslimer og en kafir ettersom betegnelsen i Koranen blir brukt om de personer som gjorde seg skyldige ved å avvise dens innhold, selv etter at sannheten ble gjort synlig for dem.[2]
Referanser
- v
- d
- r
- Allah
- Tawhid
- Koranen
- Sunna
- Hadith
- Sunniislam
- Sjiaislam
- Kategori:Islam
- Islamsk ordliste
- Islam i Norge