Kaj Gottlob

Kaj Gottlob
Født9. nov. 1887[1][2][3]Rediger på Wikidata
København[1]
Død12. mai 1976[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
København[1]
BeskjeftigelseDesigner, arkitekt, møbeldesigner Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet Kongelige Danske Kunstakademi
NasjonalitetDanmark
GravlagtMariebjerg kirkegård[1]

Kaj Gottlob på Commons
Knippelsbro er 115 meter lang og ble innviet 17. desember 1937. Broen forbinder Slotsholmen med Christianshavn.
Foto: Mahlum
Detalj fra Langebro
Foto: Ib Rasmussen

Niels August Theodor Kaj Gottlob (født 9. november 1887 i København, død 12. mai 1976 samme sted) var en dansk arkitekt innen nyklassisismen og funksjonalismen. Han var professor ved Kunstakademiets Arkitektskole fra 1924 til 1938 og kongelig bygningsinspektør i perioden 1936 til 1957.

Han er særlig kjent for Skolen ved Sundet samt Knippelsbro og Langebro i København.

Utdannelse og yrkesvirksomhet

Gottlob begynte på Kunstakademiet i 1907 og avla eksamen som arkitekt i januar 1914. Året etter mottok han den store gullmedalje for Fyrtaarn ved Skagen. I studietiden var han medlem av Den fri Architektforening hvor de unge nyklassisistiske arkitektene møttes.

Han ble ansatt i Frederiksberg kommunes tekniske forvaltning og var assistent hos Hack Kampmann 1908-1920. Fra 1920 drev han selvstendig virksomhet. Gottlob var lærer ved Teknisk Skole 1915-17 og assistent ved Kunstakademiets Bygnigsskole 1917-24.

Han mottok Kunstakademiets stipendium 1915-16 og Zacharias Jacobsens legat i 1922 og deltok blant annet i École française d'Athènes oppmålingsarbeider i Delfi, Hellas i 1912 og 1923. I 1920 var han i London og 1922 i Nord-Afrika, Italia, Paris, 1923 i Wien og Hellas.

Gottlobs første monumentale oppgave var Lukaskirken i Århus; en utpreget bykirke. Det opprinnelige prosjektet er preget av en hollandsk-engelsk murstensbarokk, men den ferdige kirken er slankere i proporsjonene og mere nyklassisistisk.

Verker

Lukaskirken i Århus
Foto: Nils Jepsen
Interiør i C.A. Reitzels Boghandel
Foto: Saddhiyama
  • Eget sommerhus ved Dyrehaven (1920)
  • Villa, Dalgas Boulevard 45 (1924)
  • Skt. Lukas kirke, Århus (1921-26, sammen med Anton Frederiksen, konkurranse 1918)
  • Husum skole, Husum, København (1928–30)
  • Roskilde Landbobank, Roskilde (1930, også inventar)
  • Det danske Studenterhus, Paris (1930)
  • Ørstedhus, Vester Farimagsgade 41, København (1934)
  • Højdevangens skole, København (1930)
  • Boligeiendom, Baldersgade 18, Nørrebro, København (1935, opprinnelige skulpturer ved inngangen fjernet, vinduer endret)
  • Katrinedalskolen, Vanløse, København (1935)
  • Skolen ved Sundet samt Svagbørnsskolen, Samosvej 50, Amager, København (1937-38, begge skoler fredet 1990)
  • Knippelsbro, København (1935, fredet 2007)[4]
  • Forsamlingsbygningen Tønderhus i Tønder
  • Universitetsparken ved Nørre Allé, København (1940- og 1950-årene, herunder Tandlægeskolen 1938-41 og 1958-61, ingeniør Christen Ostenfeld)
  • Interiør i C.A. Reitzels Boghandel, Nørregade 20 (1941, premiert av Københavns kommune)
  • Minnelunden i Ryvangen, Tuborgvej 33, Hellerup (1947-50, parken av Aksel Andersen)
  • Langebro, København (1954, fredet 2007)[4]
  • Københavns Universitets observatorium, Observator Gyldenkernes Vej 3-15, Brorfelde (1953-62, have av Georg Georgsen, fredet 2009)[5]
  • Egmont H. Petersens Kollegium, Nørre Allé, København (1954–57)
  • Monument for Christiern Pedersen, Helsinge (1956)
  • Biologisk Institut, Københavns Universitet, Botanisk have, Øster Farimagsgade (bygget om)
  • Festlokaler på Hotel d'Angleterre, Kongens Nytorv

Referanser

  1. ^ a b c d e Find a Grave, besøkt 23. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gottlob, Kaj[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kunstindeks Danmark, Kunstindeks Danmark kunstner ID 6860, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Fredningsbeslutning, Kulturarvsstyrelsen
  5. ^ Fredningsbeslutning, Kulturarvsstyrelsen

Eksterne lenker

Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Kunstindeks Danmark · VIAF · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN