Kari Bay Haugen

Kari Bay Haugen
Født3. mai 1937Rediger på Wikidata
Hamar (Hedmark)
Død23. mars 2018Rediger på Wikidata (80 år)
Sør-Fron (Oppland)
BeskjeftigelseTV-programleder, radioprogramleder, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedJournalistakademiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserEidsvold Værks skogpris (1993)
Den norske friluftslivprisen (2006)

Kari Bay Haugen (1937–2018) var en norsk journalist og programleder som var ansatt i NRK i over 40 år. Hun jobbet primært i radio.

Haugen var oppvokst på Hamar, tok examen artium ved Hamar katedralskole i 1955 og deretter jobb som journalist i Hamar Stiftstidende. Etter videre studier ved Journalistakademiet[1] ble hun ansatt i VG rundt 1957.[2]

Tidlig i 1970-årene jobben hun frilans med blant annet kåseri i Reiseradioen.[3] Hun fikk i 1972 fast jobb, først stasjonert hos Opplandsradioen på Lillehammer. Etter å ha vikariert litt for Nitimen, startet hun i 1978 å jobbe med programmet Lykkeboden,[1] som en del av NRKs underholdningsavdeling, men fra Lillehammer-kontoret.

Senere jobbet hun i Oslo i NRKs underholdningsavdeling, og var med Richard Herrmann og andre med på å bygge opp den nye radiokanalen P2 i 1980-årene. I 1984–1985 laget hun 35 episoder av Du verden, for en natur med Rolf Kirkvaag.[4] Fra 1987 jobbet hun med programmet Søndagsposten med blant andre Erik Bye.[3] I 1990 var hun tilbake i P1, fra 1993 i Naturens verden. Hun var også programleder i Norge Rundt.

I 1993 fikk hun Eidsvold Værks skogpris, og i 2006 mottok hun Den norske friluftslivprisen. I 2007 pensjonerte hun seg, og i 2015 ble hun æresmedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Hun bodde på gården Forr i Frya i Gudbrandsdalen,[4] familiegården til ektemannen.

Referanser

  1. ^ a b Fra Hundorp til "Lykkebod" i VG 10. februar 1978.
  2. ^ Sanden, Tone Sidsel (30. mars 2018). «Den kjente radiostemma fra Frya har stilna». dolen.no. Besøkt 25. august 2024. 
  3. ^ a b Berit Vikdal, Gardkone og populær reporter i Aftenposten 25. april 1987.
  4. ^ a b Nyter roen ved Mjøsa i Østlendingen 16. mars 2012.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Geni