Karin Söder

Karin Söder
Født30. nov. 1928[1][2][3]Rediger på Wikidata
Frykeruds församling[1][2]
Kil
Død19. des. 2015[2][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Täby kommune[2]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, lærer Rediger på Wikidata
Embete
  • Nordisk råds president (1984–1984)
  • Nordisk råds president (1989–1989)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1974–1976)
  • Liste over Sveriges utenriksministre (1976–1978)
  • Sveriges sosialminister (1979–1982)
  • partileder (Centerpartiet, 1985–1987)
  • medlem av Riksdagen (1971–1973 års mandatperiod i Sveriges riksdag, Stockholms läns valkrets, 1971–1974)
  • medlem av Riksdagen (Riksdagen i Sverige 1974-1976, Stockholms läns valkrets, 1974–1976)
  • medlem av Riksdagen (Riksdagen i Sverige 1976-1979, Stockholms läns valkrets, 1976–1976)
  • medlem av Riksdagen (1978–1979)
  • medlem av Riksdagen (Riksdagen i Sverige 1979-1982, Stockholms läns valkrets, 1979–1982)
  • medlem av Riksdagen (1982–1985 Swedish Riksdag, Stockholms läns valkrets, 1982–1985)
  • medlem av Riksdagen (1985–1988 Swedish Riksdag, Stockholms läns valkrets, 1985–1986)
  • medlem av Riksdagen (1985–1988 Swedish Riksdag, Stockholms läns valkrets, 1987–1988)
  • medlem av Riksdagen (1988–1991 Swedish Riksdag, Stockholms läns valkrets, 1988–1991) Rediger på Wikidata
EktefelleGunnar Söder
BarnAnnika Söder
PartiCenterpartiet
NasjonalitetSverige[5]
UtmerkelserMårbackaprisen (2004)
Æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan (1995)
Karin Söder på Commons

Karin Ann-Marie Söder (født Bergenfur 30. november 1928 i Frykerud i Kil kommune, død 19. desember 2015 i Täby[6]) var en svensk politiker som representerte Centerpartiet. Hun var medlem av Riksdagen fra 1971 til 1991, utenriksminister fra 1976 til 1978, sosialminister fra 1979 til 1982 og partileder i Centerpartiet fra 1985 til 1987. Söder var Sveriges første kvinnelige utenriksminister og også den første kvinnelige partileder for et riksdagsparti.

Liv og virke

Bakgrunn

Hun vokste opp i Frykerud i Värmland i en familie der faren var lærer i folkeskolen og moren hjemmeværende.[7] Moren Lilly Bergenfur var politisk engasjert og startet en lokalavdeling av Centerkvinnorna. Selv startet hun en lokalavdeling av Svenska Landsbygdens Ungdomsförbund (SLU), forgjengeren til Centerpartiets ungdomsförbund.

I SLU møtte hun Gunnar Söder, som hun giftet seg med i 1951. Sammen fikk de tre barn,[7] blant annet datteren Annika Söder.

Hun utdannet seg til lærer i Göteborg. Familien Söder flyttet til Täby ved Stockholm. Hun arbeidet som lærer i Vällingby.

Politisk virke

Thorbjörn Fälldin med Karin Söder til høyre og Johannes Antonsson i Växjö i 1971

I 1962 ble Söder valgt til kommunestyret i Täby og i 1968 ble hun valgt til landstinget i Stockholms län.[7] Engasjementet i Centerkvinnorna vedvarte.

Söder stilte i 1970 til valg som kandidat for Centerpartiet i Stockholms län.[6] Hun ble raskt nestleder i partiet der Thorbjörn Fälldin var partileder. Sammen ledet de to partiet i valget i 1973, der Centerpartiet fikk 25 % av stemmene. Selv om valgsuksessen ikke ble gjentatt i 1976, dannet de tre borgerlige partiene koalisjonsregjering der Söder ble utenriksminister. Hun var første kvinne som besatte denne ministerposten.[6] Som utenriksminister var alliansefrihetspolitikk, fredsarbeid og kjernevåpennedrustning og ny økonomisk verdensorden saker hun kjempet for å fremme.[7]

Da Fälldin dannet ny regjering i 1979, ble Söder sosialminister. Her fikk hun gjennom økte pensjoner og støtte til barnefamilier.[7] I hennes tid som sosialminister ble det innført karensdager i sykelønnsordningen. Söder markerte seg også på det alkoholpolitiske området og fikk gjennom at Systembolaget skulle ha stengt på lørdager.[7]

Da Fälldin trakk seg som partileder i desember 1985 etterfulgte Söder ham. Hun ble valgt til partileder på landsmøtet i 1986. Hun ble dermed den første kvinnelige partileder for et riksdagsparti.[8] I 1987 trakk hun seg fra partiledervervet på grunn av sykdom.[7]

Söder var leder i Rädda Barnen og engasjert i Selma Lagerlöf-sällskapet og Letterstedtska föreningen.

I 1995 ble hun æresdoktor ved Kungliga Tekniska högskolan.[9]

Referanser

  1. ^ a b Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Frykeruds kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13130/C /14 (1914-1939), bildid: 00053683_00112, sida 107», besøkt 22. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d «Karin Ann-Marie Söder», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID KarinSoder, besøkt 22. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Karin_Söder[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000014864, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 28. desember 2015, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c «Karin Söder är död», Svenska Dagbladet, 27. desember 2015, del 1, s. 21.
  7. ^ a b c d e f g Inger Fredriksson: «Karin Ann-Marie Söder», Svenskt kvinnobiografiskt lexikon. Lest 25. mai 2018.
  8. ^ «Hon var riksdagens första kvinnliga partiledare», SVT,  27. desember 2015. Lest 25. mai 2018.
  9. ^ «Honorary doctors at KTH» Arkivert 14. august 2021 hos Wayback Machine., Kungliga Tekniska högskolan. Lest 25. mai 2018.

Eksterne lenker

Forgjenger  Sveriges utenriksministre
1976–1978 		Etterfølger
Forgjenger  Sveriges sosialminister
1979–1982 		Etterfølger
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Svenskt biografiskt lexikon · Svenskt kvinnobiografiskt lexikon · Prabook · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · VIAF · GND · ISNI · LIBRIS · KulturNav · Munzinger (iba)