Karl Gebhardt

Karl Gebhardt
Født		23. nov. 1897[1] Haag in Oberbayern
Død		2. juni 1948[1] (50 år) Landsberg am Lech Hengning
Beskjeftigelse		Kirurg, universitetslærer, konsentrasjonsleirvakt, politiker, lege
Utdannet ved		Ludwig-Maximilians-Universität München
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–)[2][3]
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Schutzstaffel (1935–)[3][2] Corps Bavaria München Frikorps Oberland
Utmerkelser		Jernkorset
Troskap		Nazi-Tyskland
Våpenart		Schutzstaffel[4]
Militær grad		Obergruppenführer, Sturmbannführer (20. april 1935)
Dømt for		Forbrytelser mot menneskeheten
Deltok i		Andre verdenskrig,[4] første verdenskrig[4]
Karl Gebhardt på Commons

Karl Gebhardt (født 23. november 1897, død 2. juni 1948) var en tysk SS-general og nazi-lege som var en av hovedmennene bak medisinske eksperimenter på fanger i konsentrasjonsleirene Ravensbrück og Auschwitz. Han var også Heinrich Himmlers personlige lege.

Gebhardt ble etter krigen dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

Gebhardt ble født i Haag i Bayern. Han begynte å studere medisin i München i 1919 hvor han også deltok i Frikorps Oberland. Han hadde stor fremgang i karrieren. I 1935 fikk han sin habilisasjon, og året etter ble han amanuensis i Berlin. I 1937 ble han professor i ortopedisk kirurgi.

Han meldte seg inn i NSDAP den 1. mai 1933. To år senere gikk han også inn i SS, og ble overlege ved sanatoriet i Hohenlychen i Uckermarck. Han omstilte det fra et tuberkulosesanatorium til en ortopedisk klinikk, og under andre verdenskrig til et sykehus for Waffen-SS. I 1938 ble han Heinrich Himmlers personlige lege, og ble etterhvert forfremmet til Gruppenführer i SS.

Gebhardt beordret, samordnet og deltok i eksperimenter på fanger i flere konsentrasjonsleirer, spesielt i kvinneleiren Ravensbrück (som lå nær Hohenlychen) og i Auschwitz. Dette gjorde han i samarbeid med blant annet legene Fritz Fischer og Herta Oberheuser som tjenestegjorde som hans assistenter.

De første eksperimentene Gebhardt fikk ordre om å utføre kom på ordre av Himmler selv, etter at Obergruppenführer Reinhard Heydrich døde som følgene av attentat forøvet i Praha i sluttet av mai 1942. Gebhardt var blitt kalt til Praha av Himmler for å forsøke å redde Heydrichs liv. Theodor Morell rådet Gebhardt til å behandle Heydrich med sulfonamid, men Gebhardt anså at Heydrich skulle komme seg uten antibiotikabehandling.^[5] Heydrich døde av sepsis åtte dager etter attentatet og Himmler beskyldte Gebhardt for forsømmelser.

Den 20. juli 1942 innledet Friz Fischer, på ordre fra Gebhardt, sulfonamid-eksperiment på en gruppe kvinner i Ravensbrück.^[6] Gebhardt aktet med dette å renvaske seg fra ansvaret for Heydrichs død.

Han var også president for det tyske Røde Kors.

I 1947 ble Gebhardt stilt for retten i Legeprosessen i Nürnberg. Han ble funnet skyldig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, og dømt til døden den 20. august 1947. Han ble hengt i Landsberg fengsel den 2. juni 1948.