Kenozoikum

«Nytid» omdirigeres hit. For avisene, se Ny Tid (andre betydninger).
Tidsur hvor konozoikum (K, rosa) utgjør bare 2 prosent av jordhistorien. Den avslutter inntil videre fanerozoikum (grønt-brunt-rosa). Viktige hendelser er tegnet inn.
En fossil stein fra jordens nytid

Kenozoikum eller jordens nytid er en den geologiske æraen som vi lever i. Den begynte for 66 millioner år siden. Sammen med paleozoikum (jordens oldtid) og mesozoikum (jordens mellomalder) utgjør kenozoikum eonet fanerozoikum

De fleste av nåtidens fjell ble dannet i kenozoikum (f.eks. Alpene, Andesfjellene, Atlasfjellene, Himalaya og Rocky Mountains). Kontinentene hadde også oppnådd omtrent dagens posisjon og form. De fleste sedimentene i Norge er av kenozoisk opprinnelse. Klimaet var svært variabel, spesielt i den siste delen av kenozoikum. Blant gruppene av virveldyr fikk pattedyr og fugler sin storhetstid i denne æraen.

Stratigrafien inndeler kenozoikum i tre perioder: paleogen, neogen og kvartær.

Paleogen

Paleogen består av tre epoker:

  • Paleocen (66–56 millioner år siden)
  • Eocen (56–34 millioner år siden)
  • Oligocen (34–23 millioner år siden)

Neogen

Neogen består av to epoker:

  • Miocen (23–5 millioner år siden)
  • Pliocen (5 330 000–1 810 000 år siden)

Kvartær

Kvartær består av to epoker:

Eksterne lenker

  • (en) Cenozoic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • v
  • d
  • r
Jordens nytid (Kenozoikum)
Paleogen
  • paleocen (66–56 millioner år siden)
  • eocen (56–34 millioner år siden)
  • oligocen (34–23 millioner år siden)
Jordens nytid
Neogen
  • miocen (23–5,3 millioner år siden)
  • pliocen (5 333 000–2 588 000 år siden)
Kvartær
  • v
  • d
  • r
Jordas geologiske historie
Kenozoikum
(nåtiden–66,0 Mya)
Kvartær (nåtiden–2,588 Mya)
Neogen (2,588–23,03 Mya)
Paleogen (23,03–66,0 Mya)
Mesozoikum
(66,0–251,902 Mya)
Kritt (66,0–145,0 Mya)
  • Øvre (66,0–100,5 Mya)
  • Undre (100,5–145,0 Mya)
Jura (145,0–201,3 Mya)
  • Øvre (145,0–163,5 Mya)
  • Midre (163,5–174,1 Mya)
  • Undre (174,1–201,3 Mya)
Trias (201,3–251,902 Mya)
Paleozoikum
(251,902–541,0 Mya)
Perm (251,902–298,9 Mya)
  • Loping (251,902–259,8 Mya)
  • Guadalup (259,8–272,3 Mya)
  • Cisural (272,3–298,9 Mya)
Karbon (298,9–358,9 Mya)
  • Pennsylvania (298,9–323,2 Mya)
  • Mississippi (323,2–358,9 Mya)
Devon (358,9–419,2 Mya)
  • Øvre (358,9–382,7 Mya)
  • Midre (382,7–393,3 Mya)
  • Undre (393,3–419,2 Mya)
Silur (419,2–443,8 Mya)
  • Pridoli (419,2–423,0 Mya)
  • Ludlow (423,0–427,4 Mya)
  • Wenlock (427,4–433,4 Mya)
  • Llandovery (433,4–443,8 Mya)
Ordovicium (443,8–485,4 Mya)
Kambrium (485,4–541,0 Mya)
Proterozoikum
(541,0 Mya–2,5 Gya)
Neoproterozoikum (541,0 Mya–1 Gya)
Mesoproterozoikum (1–1,6 Gya)
  • Sten (1–1,2 Gya)
  • Ektas (1,2–1,4 Gya)
  • Kalym (1,4–1,6 Gya)
Paleoproterozoikum (1,6–2,5 Gya)
  • Stather (1,6–1,8 Gya)
  • Orosir (1,8–2,05 Gya)
  • Ryax (2,05–2,3 Gya)
  • Sider (2,3–2,5 Gya)
Arkeikum (2,5–4 Gya)
Eras
Hadeikum (4–4,6 Gya)
 
 
kya = tusen år siden. Mya = millioner år siden. Gya = milliarder år siden.
Se også: Geologisk tidsskala
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Britannica · Encyclopædia Universalis · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · NDL · NKC