Kråkefotslekten

Kråkefotslekten
Nomenklatur
Lycopodium
Populærnavn
kråkefotslekten
Hører til
kråkefotfamilien,
kråkefotplanter,
karplanter
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: sirkumboreal

Kråkefotslekten eller (latin: Lycopodium) er en slekt innenfor kråkefotfamilien. Plantene er opprette og helt grønne, med lysegrønne eller mellomgrønne sporeskudd av ulik høyde. Slekten har ca. 200 arter, men 37 arter med betydelig utbredelse.

Slike karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.

Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype (homospori, som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer (heterospori, som hos brasmegras og dvergjamner).

Det gule sporepulveret (Lycopodium powder) i særlig myk kråkefot blir brukt som stabilisator i iskrem, og brukes til å gjøre et elektrostatisk ladnings-mønster synlig. Chester Carlson brukte kråkefotpulver i sine tidligste eksperimenter for å demonstrere xerografi.

Tidligere ble pulveret (heksemel) brukt i fingeravtrykkspulver, fyrverkeri og som dekke for piller og eksplosiver.

Strikråkefot

Arter

Slekten består av følgende betydelig utbredte arter:

  • Stri kråkefot (Lycopodium annotinium ssp annotinium) (nordlige halvkule)
    • Fjellkråkefot (Lycopodium annotinium ssp alpestre) (fjellstrøk i Eurasia)
  • Myk kråkefot (Lycopodium clavatum ssp clavatum)
    • Rypefot (Lycopodium clavatum ssp monostachyon)
  • Lycopodium aberdaricum (Afrika sør for Sahara)
  • Lycopodium alboffii (Chile, Argentina, Falklandsøyene)
  • Lycopodium alticola (sørvestlige Kina)
  • Lycopodium assurgens (Brasil)
  • Lycopodium casuarinoides (Japan, Sørøst-Asia, Borneo)
  • Lycopodium centrochinense (Øst-Asia)
  • Lypocodium cernuum (løvskog og busklandskap)
  • Lycopodium confertum (Chile, Argentina, Falklandsøyene)
  • Lycopodium dendroideum (nordlige Nord-Amerika)
  • Lycopodium deuterodensum (Australia, New Zealand, Ny-Caledonia)
  • Lycopodium diaphanum (Tristan da Cunha)
  • Lycopodium dubium (se: L. annotinum)
  • Lycopodium fastigiatum (Australia, New Zealand)
  • Lycopodium gayanum (Chile, Argentina)
  • Lycopodium hickeyi (nordøstlige Nord-Amerika)
  • Lycopodium hygrophilum (Ny-Guinea)
  • Lycopodium interjectum (sørvestlige Kina, Sichuan)
  • Lycopodium japonicum (Japan, Øst-Asia, India, Sri Lanka)
  • Lycopodium juniperoideum (Sibir, Korea, Japan, Taiwan)
  • Lycopodium jussiaei (Mellom-Amerika)
  • Lycopodium lagopus (nordlige halvkule)
  • Lycopodium magellanicum (Andes, øyer i Atlanterhavet og Indiahavet)
  • Lycopodium minchegense (sørøstlige Kina, Fujian)
  • Lycopodium obscurum (nordøstlige Nord-Amerika, nordøstlige Asia)
  • Lycopodium paniculatum (Andes i sørlige Sør-Amerika)
  • Lycopodium papuanum (Ny-Guinea)
  • Lycopodium pullei (Ny-Guinea)
  • Lycopodium scariosum (sørøstre Australia, New Zealand, Borneo (Mount Kinabalu))
  • Lycopodium simulans (sørvestlige Kina, Yunnan)
  • Lycopodium spectabile (Java)
  • Lycopodium subarcticum (nordøstlige Sibir)
  • Lycopodium taliense (sørvestlige Kina, Yunnan))
  • Lycopodium venustulum (Hawaii, Western Samoa, Society Islands)
  • Lycopodium vestitum (Andes i nordlige Sør-Amerika)
  • Lycopodium volubile (New Zealand, Ny-Caledonia, Ny-Guinea, Java, Queensland)
  • Lycopodium zonatum (sørøstre Tibet)

Arter som enkelte forskere regner til kråkefotslekten:

Referanser

  1. ^ I nordisk botanikk regnes lusegress til lusegrasslekten, ikke til kråkefotslekten. Lennart Stenberg (red), Steinar Moen (norsk red), Gyldendals store norske Flora, 2003 (Oslo 2007), side 34.
  2. ^ Nyere systematikk regner lucidulum (lucidula) til lusegresslekten (Huperzia lucidula) eller Huperzia selago ssp. lucidula).

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Encyclopædia Britannica · Brockhaus Enzyklopädie · GND · LCCN