Kurvmaker

En kurvmaker er en håndverker som fletter kurver og kurvmøbler av piletre, siv, bast, rotting og lignende. Kurvmakervirksomhet ble drevet som husflid og som håndverk. Virksomheten er teknologisk enkel, men arbeidskrevende.

Historie

Kurvmakerfaget er et av de eldste yrker i verden. Produksjon av kurver og beholdere til husholdning og næringsvirksomhet har gamle tradisjoner, og alle tenkelige materialer som kunne flettes ble benyttet. Ulike regioner og etniske grupper verden over har ulike tradisjoner for utforming av kurver.

I dag er det bare noen få kurvmakere igjen i Skandinavia, men faget er enda levende i Øst-Europa, ikke minst i Polen, der det er rikelig tilgang på god pil.

I Norge har kurvmakerfaget en historisk bakgrunn både som bygdehåndverk og som byhåndverk. Kurvmakeren på landet var en lokal spesialist og produserte kurver det lokale markedet etterspurte, hen kunne betegnes som kipemaker, meisbinder eller noe annet. Kurvmakeren på landet brukte gjerne lokale materialer. Kurvmakerne i byene var for en stor del avhengige av importert materialer.

Produkter og materialer

Kurvmakerens produkter var selvfølgelig kurver. I tillegg kom en rekke andre produkter, ikke minst møbler. Kurvmakerens produkter var lette og sterke, men produksjonen var arbeidsintensiv. På begynnelsen av 1900-tallet ble det arbeidet mye med produktutvikling, og nye materialer, bl.a. bambus, ble tatt i bruk. De profesjonelle utøvere av kurvmakerfaget var organisert i laug.

Kurvmakerfaget var lenge ansett som et mulig yrkesvalg for blinde og svaksynte.^{[trenger referanse]}

Kurvmakerverkstedet til Kristian Stensmyren (1892-1978) finnes i De gamle verksteder på Maihaugen, og kurvmøbler laget av Stensmyren kan man se i Temte Gård og Bygdesamling. Også i Den gamle by i Aarhus finnes det kurvmakerversted.^[1]^[2]

Utdanning

I Norge har faget vært lagt under lov om fagopplæring i arbeidslivet siden 1955. I dag er utdannelsen til dette yrket innenfor utdanningsprogrammet Design og håndverk. Du må gå to år på skole og to år i lære ute i bedrift. Første skoleåret er Vg1 Design og håndverk og andre skoleåret er Vg2 Design og trearbeid.

Kurvmakerfaget er (pr. 2016) med på Utdanningsdirektoratets liste over små og verneverdige håndverksfag. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.^[3]

Referanser

^ «Kristian Stensmyren – kurvmakeren fra Ytterkollen 26.09.1892 – 21.12.1978 | Eiker Arkiv». Besøkt 19. oktober 2022.
^ «Offisielt åpning av Temte Gård og Bygdesamling | Temte Gård og Bygdesamling». Besøkt 19. oktober 2022.
^ Utdanningsdirektoratets informasjon om ordningen Arkivert 10. juni 2016 hos Wayback Machine.