Ludvig XIII av Frankrike
Fontainebleau
Saint-Germain-en-Laye
- Konge av Frankrike og Navarra (1617–1643)
- fransk samfyrste av Andorra (1610–1643)
- konge av Frankrike (1610–1617)
- Monarch of Lower Navarre (1610–1617)
Gaston, Duke of Orléans
Nicolas Henri, Duke of Orléans
Élisabeth de France[1]
Christine de France
Catherine Henriette de Bourbon
Henrietta Maria av Frankrike[1]
Henri de Bourbon-Verneuil
Antoine de Bourbon-Bueil
Jeanne-Baptiste de Bourbon
Chevalier de Vendôme
Filip, hertug av Orléans
Kongedømmet Navarra
Ludvig XIII (født 27. september 1601 på Fontainebleau slott i Frankrike, død 14. mai 1643 i Saint-Germain-en-Laye) var fransk konge fra 1610 til 1643.
Liv og virke
Bakgrunn, familie
Ludvig var eldste barn av Henrik IV og Maria de' Medici. Ludvig var allerede fra barnsben av legemlig svak og hadde et melankolsk sinn.[trenger referanse]
Konge
Ludvig tok sin plass som konge i 1610, i en alder av åtte og et halvt år, etter at faren var blitt myrdet. Hans mor fungerte som regent fram til han fylte tretten år, men hun fortsatte å tviholde på makten fram til han selv tok tøylene da han fylte femten år.
Som 14-åring måtte han mot sin vilje gifte seg med den spanske prinsessen Anna av Østerrike. Forholdet ble langt fra bedre av at Anna konstant motarbeidet Richelieu.[trenger referanse] Ludvig og Anna fikk bare to sønner som levde opp, Ludvig XIV og Filip av Orléans. Ludvig var ikke engang blitt fem før Ludvig XIII døde i 1643, 41 år gammel.
Ludvig er blitt omtalt som en svært pliktoppfyllende konge,[trenger referanse] og selv ved alle de anslag som ble rettet mot Richelieu holdt kongen fast på den mektige kardinalen. Kongens forhold til Richelieu var svært eiendommelig.[trenger referanse] Personlig synes han ikke å ha likt ham, og han lyttet gjerne til stygg sladder om kardinalen og felte ofte ganske skarpe kommentarer om ham.[trenger referanse] Samtidig skattet han ham høyt og satte pris på hans fremgangsrike arbeide med å styrke kongemakten og Frankrikes anseelse, og lot sig påvirke verken av hustruen, moren, broren, eller andre favoritter som ikke satte pris på Richelieus store innflytelse.[trenger referanse]
Kong Ludvig er tidigere blitt forment å helt være uten innflytelse på den franske politikk, men senere granskning viste at han interesserte seg for og var delaktig i landets gjøren og laden mer enn hva har vært synlig på overflaten.[2]
Barn
- Ludvig XIV av Frankrike (1638-1715) med Maria Theresia av Østerrike og madame de Maintenon.
- Filip av Frankrike, hertug av Orléans (1640-1701) med Henrietta av England og Elisabet Charlotta av Pfalz.
Død
Ludvig XIII døde den 14. mai 1643 i Saint-Germain-en-Laye. Han ble bisatt i Katedralen i Saint-Denis. Ved plyndringen av kongegravene i Saint-Denis under den franske revolusjon ble hans grav åpnet og plyndret den 15. oktober 1793, levningene havnet i en massegrav utenfor kirken.
Referanser
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 17. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 711.
Litteratur
- Carl J. Burkhardt: Richelieu, der Aufstieg zur Macht. Callwey, München 1935
- Philipp Erlanger: Richelieu. Paris 1967–1970
- P. C. Hartmann (utg.): Französische Könige und Kaiser der Neuzeit. C. H. Beck Verlag, München 1994, ISBN 3-406-38506-0.
- Klaus Malettke: Die Bourbonen Band I: Von Heinrich IV. bis Ludwig XIV. (1589-1715). Kohlhammer, Stuttgart 2008, ISBN 978-3-17-020581-9.
Eksterne lenker
- Historiesajten - Ludvig XIII av Bourbon
Forgjenger: Henrik IV | Konge av Navarra | Etterfølger: Ludvig XIV |
Konge av Frankrike |