Martti Vainio
Martti Olavi Vainio | |||
---|---|---|---|
Født | Martti Olavi Vainio 30. desember 1950 (73 år) Veckelax, Finland | ||
Beskjeftigelse | Langdistanseløper | ||
Nasjonalitet | Finland | ||
Sport | Friidrett: Langdistanseløp | ||
Høyde | 192 centimeter | ||
Martti Vainio på Commons |
Medaljeoversikt | |||
---|---|---|---|
Konkurrerte for | |||
Verdensmesterskap | |||
Bronse | 1983 i Helsingfors | 5000 meter | |
Europamesterskap | |||
Gull | 1978 i Praha | 10000 meter | |
Bronse | 1982 i Athen | 10000 meter |
Martti Olavi Vainio (født 30. desember 1950 i Veckelax) er en tidligere finsk langdistanseløper. I 1978 vant han gullmedalje på 10 000 meter under EM i Praha. Fire år senere vant han bronsemedalje på samme distanse under EM i Athen. Under VM i 1983 tok han bronsemedalje på 5000 meter.
I OL i 1984 passerte han målsnøret som andremann på 10 000 meter, men ble tatt for bruk av anabole steroider, og mistet sølvmedaljen.[1][2] Tidligere samme år testet han positivt under Rotterdam Maraton, men dette ble dekket over.[trenger referanse] Han brukte Primobolan, et muskel oppbyggende stoff for å innhente seg bedre etter store treningsmengder. Alberto Cova var beviselig også dopet under løpet.[trenger referanse]
Opprinnelig ble Vainio utestengt på livstid, men etter at det nasjonale finske friidrettsforbundet anket avgjørelsen, ble utestengelsen redusert til 18 måneder. I VM i 1987 i Roma gjorde han et lite vellykket comeback. Han var i ferd med å fullføre en svak 10 000 meter, men gav seg en runde før mål, etter at kommisjonærene fortalte at han var kommet i mål.[trenger referanse]
Vainio har satt verdensrekorder for veteraner på både 3000 meter (8.05,08 minutter) og 10 000 meter (28.38,58 minutter).[trenger referanse]
Vinnertiden under EM i 1978, 27.30,99 minutter, er fortsatt finsk rekord og mesterskapsrekord.[trenger referanse] Han har en personlig rekord på 3000 meter med tiden 7.44,42 sekunder (1984) og på 5000 meter med tiden 13.16,57 (1983).[trenger referanse] Hans personlige rekord på 5000 meter er likevel 13:16:58 satt på Bislett i 1984.[trenger referanse] Nummer to etter Fernando Mamede.
Referanser
- ^ news24.com: «Olympic doping's list of shame» Arkivert 24. august 2004 hos Wayback Machine.
- ^ Kremenik, Michael; Onodera, Sho; Nagao, Mitsushiro; Yuzuki, Osamu; Yonetani, Shozo (2. mars 2007). «A Historical Timeline of Doping in the Olympics (Part II 1970–1988)» (.pdf). s. 11 i pdf-fil men side 79 i dokumentet. Besøkt 24. januar 2016. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link)
Eksterne lenker
- (de) Martti Vainio – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Martti Vainio – Olympics.com
- (en) Martti Vainio – Olympic.org
- (en) Martti Vainio – Olympedia
- (en) Martti Vainio – World Athletics
- v
- d
- r
- 1934: Ilmari Salminen
- 1938: Ilmari Salminen
- 1946: Viljo Heino
- 1950: Emil Zátopek
- 1954: Emil Zátopek
- 1958: Zdzisław Krzyszkowiak
- 1962: Pjotr Bolotnikov
- 1966: Jürgen Haase
- 1969: Jürgen Haase
- 1971: Juha Väätäinen
- 1974: Manfred Kuschmann
- 1978: Martti Vainio
- 1982: Alberto Cova
- 1986: Stefano Mei
- 1990: Salvatore Antibo
- 1994: Abel Antón
- 1998: Antonio Pinto
- 2002: José Manuel Martínez
- 2006: Jan Fitschen
- 2010: Mo Farah
- 2012: Polat Kemboi Arıkan
- 2014: Mo Farah
- 2016: Polat Kemboi Arıkan
- 2018: Morhad Amdouni
- 2022: Yemaneberhan Crippa
- 2024: Dominic Lokinyomo Lobalu