Mester Olof

Mester Olof (svensk: Mäster Olof) er et svensk skuespill i fem akter av August Strindberg, utgitt 1872. Hovedperson er Olaus Petri, som også kalles Mester Olof. Strindberg påbegynte stykket i 1872, men etter å ha fått den (først i en omfattende prosaversjon, siden en forkortet versjon) refusert omarbeidet han den til et versedrama, som ble ferdig i 1876. Året etter la han til et etterspill, og hans engasjement for dramaet synes å ha vært uvanlig sterkt. Til tross for dette fikk Mester Olof urpremiere først i 1881, men gjorde da suksess.

Et distinkt trekk er den dype persontegningen, som stod i direkte motsetning til datidens idealistiske normer. Selv om Strindberg på dette området var influert av Shakespeare innebar den psykologiske realismen, dens kompleksitet og karakterene viser noe nytt – ikke bara for Strindberg, uten for svensk dramatikk overhode.

Skuespillet hadde premiere på Nya teatern i Stockholm, den 30. desember 1881, klokken 19.00-23.30. Rollen som Mester Olof ble spilt av William Engelbrecht.[1]

Handling

Skuespillet handler om reformatoren Olaus Petri, hvordan han utfordrer de katolske biskopene, hvordan han blir Gustav Vasas predikant, og hvordan han seinere begynner å konspirere mot kongen. Seinere ber han unnskylding og redder dermed sitt eget liv. Sluttreplikken i prosautgaven er utropet fra den dødsdømte Gert Boktrykker til Mester Olof, det bevingede ordet «Overløper!»

Persongalleri

  • Mester Olof (Olaus Petri)
  • Gert Boktrykker
  • Gustav Eriksson Vasa
  • Hans Brask i Linköping
  • Måns Sommar i Strängnäs
  • Lars Siggeson, riksmarsk (militær overbefal)
  • Laurentius Andreae
  • Laurentius Petri
  • Hans Vindrank, skipper. Se Kruttkonspirasjonen 1536
  • Smålänning
  • Tysk
  • Dansk
  • Mårten (svartbror) I originalutgaven finnes det en klamme rundt både Mårten og Nils som det står «svartbrødre.» bak
  • Nils (svartbror)
  • Vertshusvert
  • Nattmann
  • Scholaris 1
  • Scholaris 2
  • Kirkevokteren
  • Betjenten
  • Arbeidsfogden
  • Borgeren
  • Fru Kristina, Olofs mor
  • Adelsmann
  • Kristina, Gerts datter
  • Skjøgen
  • Borgerkvinnen
  • Kirkevokterens hustru
  • Bipersoner.[2]

«Mäster Olof» har også vært brukt i daglig tale som ærestittel for Olof Palme.

Referanser

  1. ^ Oscar II och hans tid 1872-1907, Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13375-5 s.135
  2. ^ Mäster Olof, prosautgaven

Eksterne lenker

  • Hele teksten av Mäster Olof hos Projekt Runeberg
  • Les hele teksten til første utgaven av Mäster Olof hos Dramawebben


Oppslagsverk/autoritetsdata
Encyclopædia Britannica · Nationalencyklopedin