NIF-loven
NIF-loven (fullt navn: Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komités lov)[1] er en statutt fastsatt av Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Statutten fungerer som NIFs konstitusjon eller stiftelseslov.
Myndighet til å endre NIF-loven tilligger Idrettstinget, som er NIFs høyeste myndighet. Lovendringer krever ⅔ flertall av de avgitte stemmene; men oppløsning av NIF krever ¾ flertall (§ 1‑8[2]). Visse bestemmelser har vært forelagt Den internasjonale olympiske komité og Den internasjonale paralympiske komité for godkjennelse, og endringer av disse bestemmelsene må oversendes på nytt med anmodning om godkjennelse.[3]
NIF-loven fastsetter strukturen på NIF og de ulike organisasjonsleddene.[4] I tillegg inneholder den bestemmelser om disiplinærforføyninger, sanksjoner etter kamp- og konkurranseregler og straffebud for brudd på NIFs regelverk, vedtak eller god oppførsel, samt dopingregler.[5]
Referanser
- v
- d
- r
- Aking, bob og skeleton
- Amerikanske idretter
- Badminton
- Bandy
- Basketball
- Bedriftsidrett
- Biljard
- Boksing
- Bordtennis
- Bowling
- Brett
- Bryting
- Bueskyting
- Casting
- Cricket
- Curling
- Dans
- Dykking
- Fekting
- Fleridrett
- Fotball
- Friidrett
- Golf
- Gymnastikk og turn
- Hundekjøring
- Håndball
- Ishockey
- Judo
- Kampsport
- Kickboksing
- Klatring
- Luftsport
- Motorsport
- Orientering
- Padling
- Roing
- Rugby
- Ridning
- Seiling
- Skiidrett
- Skiskyting
- Skyting
- Skøytesport
- Softball og baseball
- Squash
- Studentidrett
- Styrkeløft
- Svømming
- Sykling
- Tennis og padel
- Triatlon
- Vannski og wakeboard
- Vektløfting
- Volleyball
- NIF-loven
- NIFs doping- og disiplinærreglement