Nattportieren (Il Portiere di notte)

Nattportieren
orig. Il portiere di notte
Generell informasjon
SjangerPsykologisk drama / Erotikk
Utgivelsesår1974
Prod.landItalia
Lengde1 t. 58 min.
SpråkEngelsk
Aldersgrense18 (Norge)
Bak kamera
RegiLiliana Cavani
ProdusentRobert Gordon Edwards
Esa De Simone
ManusforfatterLiliana Cavani
Italo Moscati
Barbara Alberti
Amedeo Pagani
MusikkDaniele Paris
SjeffotografAlfio Contini
KlippFranco Arcalli
Foran kamera
Hovedrolle(r)Dirk Bogarde
Charlotte Rampling
Annen informasjon
Filmformat1.85 : 1
Premiere3. april 1974 (Frankrike)
11. april 1974 (Italia)
Eksterne lenker
IMDb

Nattportieren [1] (italiensk: Il Portiere di notte) er en italiensk erotisk dramafilm fra 1974 regissert av Liliana Cavani og med Dirk Bogarde og Charlotte Rampling i hovedrollene. Filmen handler om en tidligere SS-offiser som etter krigen skjuler seg som nattportier mens hans gamle venner systematisk fjerner alle bevis om hans krigsforbrytelser. Tilfeldigvis møter han en jødisk kvinne som var hans "venninne" i konsentrasjonsleiren han var vakt. De gjenopptar sitt spesielle forhold.

Filmen regnes som kontroversiell og har i ettertid blitt regnet som en kultfilm.[2]

Handling

Dirk Bogarde spiller Maximilian, en tidligere SS-offiser, og Charlotte Rampling spiller Lucia, en tidligere konsentrasjonsleirfange som hadde et tvetydig forhold til Maximilian i konsentrasjonsleiren, som filmen viser i flere fragmentariske flashback. 13 år etter andre verdenskrig møtes de igjen; han er nå nattportier på et fasjonabelt hotell i Wien, Hotel Oper, der Lucia en dag plutselig dukker opp. Det tar ikke lang tid før de gjenopptar deres intense sadomasochistiske kjærlighetsforhold, som ender med undergang og død for dem begge.

Max tilhører gruppe tidligere SS-folk, blant dem en mannlig ballettdanser han tilsynelatende har et homoerotisk forhold til frem til han møter igjen Lucia, og som regelmessig møtes på hotellet for å hanskes med farlige vitner og rehabilitere seg selv. Når de får mistanke til Lucia nekter Maximilian å la dem røre henne, og etter at Lucia har flyttet inn til Maximilian forskanser de seg i leiligheten sammen, mens Maxmilians tidligere venner venter utenfor for å ta livet av dem. Til slutt velger Maximilian og Lucia å dø slik de møttes; de forlater leiligheten og blir skutt, hånd i hånd på en Wiens broer, kledd i de samme klærne de hadde på seg 13 år tidligere.

I en av filmens ikoniske scener synger Lucia en av Marlene Dietrichs sanger, delvis kledd i en SS-uniform, og Max belønner henne med det avhuggede hodet til en fange som hadde plaget henne, en referanse til den bibelske fortellingen om Salome.

Roller (utvalg)

  • Dirk Bogarde – Maximilian Theo Aldorfer, nattportøren
  • Charlotte Rampling – Lucia Atherton
  • Philippe Leroy – Klaus
  • Gabriele Ferzetti – Hans
  • Giuseppe Addobbati – Stumm
  • Isa Miranda – Grevinne Stein
  • Nino Bignamini – Adolph
  • Marino Masé – Atherton
  • Amedeo Amodio – Bert
  • Piero Vida – Dagportør
  • Geoffrey Copleston – Kurt

Referanser

  1. ^ «'Nattportieren' på filmweb.no» (norsk). Besøkt 6. januar 2016. 
  2. ^ «THE NIGHT PORTER | American Cinematheque». www.americancinemathequecalendar.com (engelsk). Arkivert fra originalen 7. januar 2022. Besøkt 21. oktober 2017. 

Eksterne lenker

  • (en) Nattportieren på Internet Movie Database Rediger på Wikidata
  • (sv) Nattportieren i Svensk Filmdatabas Rediger på Wikidata
  • (da) Nattportieren i Danmark Nationale Filminstitut Rediger på Wikidata
  • (en) NattportierenAllMovie Rediger på Wikidata
  • (fr) Nattportieren på Allociné Rediger på Wikidata
  • (nl) Nattportieren på MovieMeter Rediger på Wikidata
  • (en) NattportierenTurner Classic Movies Rediger på Wikidata
  • (en) NattportierenRotten Tomatoes Rediger på Wikidata
Autoritetsdata