Olav Ljøsne
Olav Ljøsne | |||
---|---|---|---|
Født | 1953[1] | ||
Beskjeftigelse | Næringslivsleder, politiker | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Olav Ljøsne (født 1953 i Vågå) er en norsk næringslivsleder og tidligere politiker.
Han er utdannet Cand. Mag. fra Universitetet i Oslo i 1978 med tilleggsstudier i Arabisk språk og internasjonal politikk.
Olav Ljøsne var leder i Norges Unge Venstre 1976–1979 og satt i samme periode i partiet Venstres styre. Han var generalsekretær for Norges Unge Venstre 1975–1976 og sekretariatsleder for Venstres Stortingsgruppe i 1976–1977. Han hadde internasjonale lederroller European Liberal Youth og International Federation of Liberal Youth og var også styremedlem i Foreningen Norden og Norges Gymnasiastsamband. Olav Ljøsne satt i Oslo bystyre i perioden 1979–1983 og var regjeringsoppnevnt medlem av Statens Ungdomsråd 1979–1982.
Olav Ljøsne var ansatt i Handelsdepartementet fra 1978–1981, siste året som byråsjef da utenriksøkonomi ble underlagt Utenriksdepartementet, og var prosjektengasjert i Norges Eksportråd 1981–1982. Han var utsending ved de norske ambassadene i Irak, Saudi Arabia og Iran fra 1982 til 1989. Han hadde ulike lederstillinger for Shell fra 1989 i Oslo, Stockholm, Haag, Lagos, London, Washington frem til 2014.
Ljøsne var direktør for olje og gass i Burson-Marsteller Norge i 2014–2016.
Olav Ljøsne ble valgt til styreleder i Blodkreftforeningen i 2018[2] i 2023 ble han styreleder i Solgården.[3] Han har innehatt flere styreverv både i Norge og internasjonalt, blant annet i Den Norske Klub i London og Afrika-rådet for the Woodrow Wilson Center.
Ljønse er bidragsyter til boken Energy Futures[4], utgitt ved IMD, Lausanne i 2007.
Referanser
- ^ Proff, besøkt 18. april 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Nytt styre i Blodkreftforeningen». blodkreftforeningen.no. 13. mai 2018. Arkivert fra originalen 12. august 2020. Besøkt 17. april 2020.
- ^ «Om oss | Solgården». 6. januar 2020. Besøkt 27. november 2023.
- ^ Boscheck, R., red. (2007). Energy Futures (engelsk). Palgrave Macmillan UK. ISBN 978-0-230-01367-4.
- v
- d
- r
- Anders Kirkhusmo (1909–1912)
- Hans Hope (1912–1914)
- Toralv Øksnevad (1914–1916)
- Torkell Løvland (1916–1920)
- Olav Gullvåg (1920–1926)
- Anton Laurin (1926–1930)
- Johannes Teigland (1930–1934)
- Aasmund Næs (1934–1946)
- Helge Rognlien (1946–1948)
- Olaf Kortner (1948–1950)
- Helge Røed (1950)
- Jon Ola Norbom (1950–1952)
- Simen Skjønsberg (1952–1956)
- Ragnar Sem (1955–1956)
- Odd Grande (1956–1960)
- Magne Lerheim (1960–1962)
- Olav Myklebust (1962–1964)
- Halle Jørn Hanssen (1964–1966)
- Ola Metliaas (1966–1968)
- Kjell G. Rosland (1968–1970)
- Odd Einar Dørum (1970–1972)
- Carl Johan Sverdrup (1972–1974)
- Jørn Rattsø (1974–1975)
- Ottar Grepstad (1975–1976)
- Olav Ljøsne (1976–1979)
- Torgeir Anda (1979–1980)
- Øystein Heggen (1980–1981)
- Jesper W. Simonsen (1981–1983)
- Erling Moe (1983–1985)
- Hege Berg-Nielsen (1985–1986)
- Guro Fjellanger (1986–1988)
- Atle Hamar (1988–1990)
- Gunn-Vivian Eide (1990–1992)
- Per Tore Woie (1992–1994)
- Helge Solum Larsen (1994–1997)
- Sverre Molandsveen (1997–1998)
- Jennie Johnsen (1998–2001)
- Monica Tjelmeland (2001–2003)
- Lars-Henrik Paarup Michelsen (2003–2007)
- Anne Solsvik (2007–2010)
- Sveinung Rotevatn (2010–2013)
- Tord Hustveit (2013–2017)
- Sondre Hansmark (2017–2021)
- Ane Breivik (2021–)