Persona
Persona | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Genre | Kunstfilm, dramafilm | ||
Utgivelsesår | 1966 | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Lengde | 84 min. | ||
Språk | Svensk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Ingmar Bergman | ||
Manus | Ingmar Bergman | ||
Produsent(er) | Ingmar Bergman | ||
Musikk | Lars Johan Werle | ||
Foto | Sven Nykvist | ||
Klipp | Ulla Ryghe | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Bibi Andersson, Liv Ullmann, Gunnar Björnstrand, Margaretha Krook | ||
Annen informasjon | |||
Farve/s.hv | Sort/hvitt | ||
Filmselskap | Svensk Filmindustri | ||
Distributør(er) | Netflix | ||
Premiere(r) | 18. oktober 1966 (Sverige)[1][2] 16. mars 1967 (USA)[1] | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Persona er en film fra 1966, skrevet og regissert av Ingmar Bergman.
Filmen ble spilt inn ved Fårö i Gotlands län i Sverige[3], der Bergman også bodde selv. Filmen er et kammerspill, og betegnes som et modernistisk drama.
Filmen er i svart/hvitt i likhet med mange av Bergmans øvrige filmer. Filmens hovedfotograf var Sven Nykvist, og filmmusikken var komponert av Lars Johan Werle.
Filmen ble distribuert av Svensk Filmindustri (SF).
Handling
Filmen åpner med en serie korte filmklipp, alle uten replikker. Så skifter scenen til en ung gutt som ligger og leser en bok, før han setter seg opp og strekker hånden mot kameraet. Fokuset vendes og vi får se at han strekker seg for å ta på et ansikt han ser foran seg. Deretter flyttes handlingen til et sykehus. Der får den unge og uerfarne sykepleieren Alma beskjed av sin overordnede om å ta seg av en pasient. Pasienten er en ung og tilsynelatende suksessrik skuespillerinne ved navn Elisabeth Vogler. Hun er innlagt fordi hun har sluttet å snakke, uten at man har kunnet påvise verken psykiske eller fysiske skader. Hennes nåværende taushet oppstod etter at hun hadde opptrådt i dramaet Elektra.
De to kvinnene sendes ut til legens sommerhytte ved sjøen for å fortsette behandlingen i andre omgivelser. Forholdet og kommunikasjonen mellom dem er temaet gjennom resten av filmen.
Roller
- Bibi Andersson som søster Alma
- Liv Ullmann som Elisabet Vogler
- Margaretha Krook som legen
- Gunnar Björnstrand som herr Vogler
- Jörgen Lindström som Elisabets sønn
Filmstil
I boka Film History – an introduction, skrevet av David Bordwell og Kristin Thompson, omtales Persona som filmen der Bergman for alvor realiserer sin nærgående stil; med "nærgående" siktes til at han lar karakterenes følelser blottes i stor grad. I Persona gjelder dette for eksempel en scene der Alma konfronterer Elisabet, og konfrontasjonen kulminerer i at Elisabet slår Alma til hun blør, og Alma truer med å kaste kokende vann på Elisabet. [trenger referanse]
I samme bok hevdes det at Ingmar Bergman nådde høydepunktet i sin karriere med to trilogier, og at den ene av disse trilogiene består av kammerspillene Persona, Vargtimmen (1968) og Skammen (1968).[trenger referanse]
Sjanger
Ifølge Bordwell og Thompson kjennetegnes Bergmans kammerspill blant annet av at de inneholder flere lange scener med nærbilder av karakterenes ansikt, der bakgrunnen fremstår som abstrakt, slik at seeren blir tvunget til å fokusere på uttrykket og blikket hos karakteren. Dette er definitivt er et element man kan finne i Persona. [trenger referanse]
Sjangermessig klassifiseres filmen som et modernistisk drama. «Modernisme» er et omfattende begrep, er det visse kjennetegn som gjør at en film kan plasseres i den bevegelsen. For det første er det ikke uvanlig at en modernistisk film oppfattes som provoserende. I Persona kan dette gjelde visse seksuelle elementer, som en erigert penis i åpningssekvensen og seksuelle historier fortalt av karakterene. Modernistiske filmer kan også ofte rette oppmerksomhet mot emner som vanligvis oppfattes som tabu-belagte eller ubehagelige. I Persona berøres emner som abort og en mors forakt for sitt eget barn. Dessuten er mange modernistiske filmer preget av en stor tvetydighet; dette kan gjelde både selve handlingen og de ulike rollefigurene. Også dette er trekk man finner i Persona. [trenger referanse]
Bordwell og Thompson omtaler filmen både som et «psykodrama» og som et modernistisk drama, hovedsakelig på grunn av filmens følelsesmessige nærgåenhet, tvetydighet og refleksivitet.[trenger referanse]
Mottakelse
Persona ble meget godt mottatt av filmmiljøer i flere land. Den vant også en rekke priser, blant annet to Guldbagger i 1967 for beste kvinnelige hovedrolle (Bibi Andersson) og beste film, i tillegg til priser for beste skuespillerinne (Bibi Andersson), beste regissør og beste film ved utdelingen av National Society of Film Critics Awards i USA. Bibi Andersson var dessuten nominert i kategorien beste utenlandske skuespillerinne ved BAFTA-prisutdelingen for filmåret 1966.[4]
Om filmen
Som tittelen antyder, omhandler og debatterer filmen de sosiale rollene menneskene påtar seg. At Elisabet Vogler er skuespiller av yrke understreker ytterligere problematiseringen av dette temaet. Filmen kan videre tolkes som et forsøk på å avdekke de ulike rollene man ikler seg, finne ut hva som ligger bak oppførselen til karakterene, uansett om vi kommer til å like det vi finner ut eller ikke. Den nærgående utforskningen av slike rollespill kan virke både støtende og urovekkende for tilskueren.
Filmen Persona har derfor gjort seg svært bemerket i den nyere filmhistorien, ikke bare på grunn av temaene den prøver å avdekke, men også på grunn av filmens form og stil. Boka ”1001 filmer du må se før du dør” fastslår at Persona har vært emne for ivrig debatt blant filmvitere, i tillegg til å ha blitt en viktig referanseramme og inspirasjonskilde for europeisk kunstfilm og populærfilm. Dette har gitt seg utslag i utallige referanser i senere filmer[5], samt forskjellige tolkninger av budskap og diskusjoner på filmblogger verden over.[trenger referanse]
Referanser
- ^ a b Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 2. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0060827/
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0060827/awards
- ^ http://www.imdb.com/title/tt0060827/movieconnections
Eksterne lenker
- (en) Persona på Internet Movie Database
- (no) Persona hos Filmfront
- (no) Persona på NRK TV
- (sv) Persona i Svensk Filmdatabas
- (da) Persona i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Persona på AllMovie
- (fr) Persona på Allociné
- (nl) Persona på MovieMeter
- (en) Persona på Turner Classic Movies
- (en) Persona på Rotten Tomatoes
- (en) Persona på Filmref.com
- (en) Persona på Kinoeye.org
- (en) Persona på Goodfellamovies.blogspot.com
- v
- d
- r
Hedersguldbaggen | Annalisa Ericson (2000) · Gunnel Lindblom (2001) · Gunnar Fischer (2002) · Erland Josephson (2003) · Sickan Carlsson (2004) · Anita Björk (2005) · Nils Petter Sundgren (2006) · Gösta Ekman d.y. (2007) · Harriet Andersson (2008) · Waldemar Bergendahl (2009) · Mona Malm (2010) · Inga Landgré (2011) · Hans Alfredson (2012) · Kalle Boman (2013) · Liv Ullmann (2014) · Birgitta Andersson (2015) · Katinka Faragó (2016) · Stig Björkman (2017) · Yvonne Lombard (2018) · Lasse Åberg (2019) · Sten Ljunggren (2020) · Suzanne Osten (2021) · Björn Gustafson (2022) · Marie Göranzon (2023) |
---|---|
Gullspira | Per Åhlin (2005) · Catti Edfeldt (2006) · Ulf Stark (2007) · Georg Riedel (2008) · Maggie Widstrand (2009) · Lisbet Gabrielsson (2010) · Ylva-Li Gustafsson og Lennart Gustafsson (2011) · Ella Lemhagen (2012) · Lukas Moodysson (2013) · Rose-Marie Strand (2014) · Barnfilmskolan (2015) · Petter Lennstrand (2016) · BUFF Filmfestival (2017) · Linda Hambäck (2018) · Christian Ryltenius (2019) · Jon Nohrstedt (2020) · Johan Hagelbäck (2021) · Sanna Lenken (2022) · Inger Nilsson (2023) |
Publikumsprisen | Underbara älskade (2006) · Arn – Tempelridderen (2007) · Arn – Riket ved veiens ende (2008) · Menn som hater kvinner (2009) · Änglagård – alle gode ting er tre (2010) · Sune i Grekland (2012) · Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant (2013) · Micke & Veronica (2014) · En mann ved navn Ove (2015) · Hundreogettåringen som stakk fra regningen og forsvant (2016) · Sameblod (2017) · Tårtgeneralen (2018) · Jag kommer hem igen till jul (2019) · Feed (2022) · Beck – Inferno (2023) |
Ingmar Bergman-prisen | Wic' Kjellin (1978) · Lars Karlsson (1979) · Lena Olin (1980) · Lasse Åberg (1981) · Gustav Roger (1982) · Gunnar Björnstrand (1983) · Kerstin Eriksdotter (1984) · Ulf Berggren (1986) · Inger Pehrsson (1987) · Lars-Owe Carlberg (1988) · Inga Adolfsson og Georg af Klercker (1991) · Gunnar Fischer (1992) · Jannike Åhlund (1993) · Richard Hobert (1994) · Rune Waldekranz (1995) · Nils Melander (1996) · Agneta Fagerström-Olsson og Peter Birro (1997) · Cecilia Drott (1998) · Torun Lian (1999) · Antonia Pyk, Daniel Karlsson, Erik Ahrnbom, Josefine Broman, Linn Gottfridsson og Mårten Klingberg (2000) · Reza Parsa (2001) · Vilgot Sjöman (2002) · Klaus Härö (2003) · Mikael Persbrandt (2004) · Åse Kleveland (2005) · Angela Kovács (2006) | ||||
---|---|---|---|---|---|
Juryens spesialpris | Leif Furhammar (1965) · Bengt Idestam-Almquist (1966) · Krister Wickman (1967) · Rune Waldekranz (1969) · Harry Schein (1970) · Bengt Forslund (1972) · Sven Nykvist (1973) · Per Axel Lundgren (1974) · Per Åhlin (1975) · Kollektivet bak Sven Klangs kvintett (1977) · Eric M. Nilsson (1978) · Keve Hjelm (1979) · Filmhäftet (1980) · Ulf Dageby (1982) · Folkets Bio (1983) · Rune Ericson (1984) · Studio Lagnö (1985) · Jörgen Persson (1986) · Bo Jonsson (1987) | ||||
Kreative innsatser | Lisbet Gabrielsson, Jan Troell, og Michał Leszczyłowski (1988) · Björn Isfält, Per Åhlin og Stefan Jarl (1989) · Meyerateljéerna, Marie-Louise Ekman og Mattias Nohrborg (1990) · Leif Furhammar og Jan Gissberg (1991) · Anna Asp, Ernst Günther og BUFF Filmfestival (1992) · Bengt Schöldström, Arne Sucksdorff og Anette Lykke Lundberg (1993) · Film i Väst, Säters Film & Biografmuseum og Lars Svanberg (1994) · Hasse Ekman (1995) · Horst Stadlinger (1996) · Stefan Nilsson (1997) | ||||
Beste utenlandske film | Bagdad Café (1987) · En splittet verden (1989) · Sigøynernes tid (1990) · Mannen i vinduet (1991) · Hustruer og ektemenn (1992) · Piano (1993) · Short Cuts (1994) · Før regnet faller (1995) · Breaking the Waves (1996) · The Ice Storm (1997) · Festen (1998) · Alt om min mor (1999) · Magnolia (2000) · Den fabelaktige Amélie fra Montmartre (2001) Mannen uten minne · (2002) · The Hours (2003) · Tilbake (2004) · Barnet (2005) · De andres liv (2006) · This is England (2007) · Lust, Caution (2008) · Det hvite båndet (2009) · Miraklet i Lourdes (2010) · Nader og Simin – et brudd (2011) · Amour (2012) · Blå er den varmeste fargen (2013) · To dager, en natt (2014) · Leviatan (2015) · Sauls sønn (2016) En handelsreisende · (2017) · Shoplifters (2018) · Parasitt (2019) · Til Sama (2020) · Flukt (2021) | ||||
Årets nykomling | Bianca Kronlöf (2015) · Ahang Bashi (2016) · Rojda Sekersöz (2017) · Crazy Pictures (2018) · Emily Norling (2019) | ||||
Beste prestasjon |
| ||||
Særskilte innsatser | Kimmo Rajala, Kicki Ilander, Charlotta Miller, Frida Hallberg og Pär Brundin (2007) · Matti Bye, Eva Norén, Jonas Jansson, Patrik Strömdahl og Per Sundström(2008) · Isak Gjertsen, Malte Forssell og Johan Söderberg (2009) · Åsa Mossberg, Jeanette Klingberg, Johannes Stjärne Nilsson, Magnus Börjeson og Ola Simonsson (2010) · Owe Svensson (2013) · Mats Holmgren (2014) |