Riesenflugzeug
Et Riesenflugzeug (flertall Riesenflugzeuge, tysk for «kjempefly», var et stort tysk bombefly under første verdenskrig. Flyet ble noen ganger på folkemunne på engelsk kalt et R-fly.
Et typisk bombefly med denne betegnelsen hadde minst tre motorer, men fire eller flere motorer ble foretrukket. Disse store flermotors flyene var i stand til å tilbakelegge flere timer med større bombelast enn de mindre bombeflyene med betegnelsen «Grossflugzeug», slik som Gotha G. V. Noen av de tidligste «Riesenflugzeuge» ble kalt «G-type» før de fikk sin nye betegnelse, men en viktig forskjell var at kravet til R-type var at motorene måtte være anvendelige for oppdraget.
Derfor falt Riesenflugzeuge inn i to grupper. Den første var fly med motorene montert sentralt inne i skroget, som ved hjelp av girkasser og akseler overførte kraften til propeller montert mellom vingene. Den andre gruppen hadde konvensjonell motor montert i store naceller (motorgondol eller motorkabin) eller i nesen. Overføring av kraften fra en sentralt plassert motor i flykroppen til propeller i vingene viste seg i praksis å være problematisk. De fleste operative eksemplarer av «Riesenflugzeug» falt dermed innunder den andre gruppen, som Zeppelin-Staaken R.VI
«Riesenflugzeuge» var de største fly i første verdenskrig. De tyske bombeflyenes rivalene fra ententemaktene var Sikorsky Ilya Muromets[note 1] fra Russland med et vingespenn på 29,8 m, Caproni Ca.4 fra Italia med et vingespenn på 29,9 m, og Handley Page V/1500 fra Storbritannia med et vingespenn på 38,41 m. Bare tre eksempler av det britiske bombeflyet var bygd før krigen endte.
«Riesenflugzeuge» som bombet London under den første verdenskrig var større enn noen av de tyske bombefly som ble brukt under andre verdenskrig, og det største som ble bygget, Siemens-Schuckert R. VIII i 1918 hadde et vingespenn på 48 meter.[1] Det var ikke før seksten år senere at et fly med større vingespenn kom på vingene; det sovjetiske Tupolev ANT-20 åtte-motors monoplan. Det hadde et vingespenn på 63 meter.
I løpet av krigsårene hadde «R-flyene» gjennomført 146 tokter som har vært dokumentert for ettertiden, mot mål i Belgia, Frankrike, Storbritannia og Russland, med en bombetonnasje på 128 842 kg.[2] Englandraidene gjennomført av skvadronene Rfa 501 (Risenflugzeugabteilungen) besto av elleve angrep med en høy pålitelighetsgrad, 93,4 % av alle planlagte bombetokt ble gjennomført med dropp av 27 190 kg med tap av bare to fly.[3] Bare tre ett tonns bomber ble sluppet samtidig av flyet R.39 (Staaken R.VI). Men det verste flyangrepet på britisk grunn ble gjennomført med et «R-fly» natt til 29. januar 1918 da London ble bombet. 38 mennesker ble drept og 90 skadet da en bombe totalrasert en hel bygning.[4]
«Riesenflugzeuge» var operative fra 1915 til 1919. De gjenværende «R-flyene» som overlevde krigen ble enten tatt inn i sivil tjeneste eller sendt ut av Tyskland til Ukraina. De fire bombeflyene som kom i tjeneste for den ukrainske staten ble benyttet som transportfly for overflygning mellom Ukraina og Tyskland over fiendtlig territorium som Polen og Romania. Ingen av flyene overlevde perioden fra juni til september 1919.[5]
Liste over fartøy
Type | Motorer | Vingespenn | Først flyvning | Tjeneste | Noter | Numre bygd |
---|---|---|---|---|---|---|
AEG R.I | 4 × 260 hp Mercedes D.IV | 36 m | 1916 | Ingen | Brøt sammen i flyvning i 1918 | 1 fullført, 7 delvis bygd. |
DFW R.I | 4 × 220 hp Mercedes D.IV | 29,5 m | 1916 | Østfronten | Krasjet i sitt andre kamptokt.[6] | 1 |
DFW R.II | 4 × 260 hp Mercedes D.IVa | 30,06 m | 1918 | Uegnet for kamp, benyttet for trening | 2 av 6 var bestilt. | |
DFW R.III | 8 × 260 hp Mercedes D.IV | 53,5 m | n/a | Ingen | kansellert etter avbrutt bygging. | Ingen bygd. |
Linke-Hofmann R.I | 4 × 260 hp Mercedes D.IVa | 33,2 m | 1917 | Ingen | Prototype hadde 32,02 m vingespenn[6] | 4 |
Linke-Hofmann R.II | 4 × 260 hp Mercedes D.IVa | 42,16 m | 1919 | Ingen | Hadde største enkeltpropell montert på et fly, 6,9 meter i diameter | 2 |
Poll/Forssman Giant[7] | 10 × motorer av ukjent kraft | 50.3 m | n/a | Ingen | Ufullført, kansellert. | Ingen |
Siemens-Schuckert Forssman R | 2 × 110 hp Mercedes D.III & 2 × 220 hp Mercedes D.IVa|24,0 m | 1915 | Treningsfly | 1 | ||
Siemens-Schuckert R.I | 3 × 150 hp Benz Bz.III | 28, m | 1915 | Østfronten & skolefly | [6] | 1 |
Siemens-Schuckert R.II | 3 × 260 hp Mercedes D.IVa | 38,0 m | 1915 | Trening | Større vingespenn[6] | 1 |
Siemens-Schuckert R.III | 3 × 220 hp Benz Bz.IV | 34,33 m | 1915 | Trening | [6] | 1 |
Siemens-Schuckert R.IV | 3 × 220 hp Benz Bz.IV | 37,6 m | 1916 | Trening | Større vingespenn[6] | 1 |
Siemens-Schuckert R.V | 3 × 220 hp Benz Bz.IV | 34,33 m | 1916 | Østfronten | Større vingespenn[6] | 1 |
Siemens-Schuckert R.VI | 3 × 220 hp Benz Bz.IV | 33,36 m | 1916 | Østfronten | Større vingespenn[6] | 1 |
Siemens-Schuckert R.VII | 3 × 260 hp Mercedes D.IVa | 38,44 m | 1917 | Østfronten | [6] | 1 |
Siemens-Schuckert R.VIII | 6 × 300 hp Basse und Selve BuS.IVa | 48,0 m | n/a | Ingen | 2, det ene ufullført. | |
Zeppelin-Lindau Rs.I | 3 × 240 hp Maybach Mb.IV | 43,5 m | n/a | Ødelagt før fullføring, 1915[note 2] | 1 | |
Zeppelin-Lindau Rs.II | 3 × 240 hp Maybach Mb.IV | 33,2 m | 1916 | [note 2] | 1 | |
Zeppelin-Lindau Rs.III | 3 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 37,0 m | 1917 | Evaluert | [note 2] | 1 |
Zeppelin-Lindau Rs.IV | 4 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 37,0 m | 1918 | [note 2] | ||
Zeppelin-Staaken VGO.I | 3 × 240 hp Maybach HS or 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 42,2 m[note 3] | 1915 | Kaiserliche Marine | [note 4] | |
Zeppelin-Staaken VGO.II | 3 × 240 hp Maybach HS | 42,2 m[note 3] | 1916 | Østfronten & skolefly | [note 4][6] | |
Zeppelin-Staaken VGO.III | 6 × 160 hp Mercedes D.III | 42,2 m[note 3] | 1916 | Østfronten | [note 4][6] | |
Zeppelin-Staaken R.IV | 2 × 160 hp Mercedes D.III & 4 × 220 hp Benz Bz.IV | 42,2 m[note 3] | 1917? | Østfronten & Vestfronten | 1 bygd. | |
Zeppelin-Staaken R.V | 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 42,2 m[note 3] | 1917? | Vestfronten | 1 bygd. | |
Zeppelin-Staaken R.VI | 4 × 260 hp Mercedes D.IVa | 42,2 m[note 3] | 1917? | Vestfronten | 18 bygd | |
Zeppelin-Staaken R.VII | 2 × 160 hp Mercedes D.III & 4 × 220 hp Benz Bz.IV | 42,2 m[note 3] | 1917 | 1 | Ødelagt under levering. | |
Zeppelin-Staaken R.XIV | 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 42,2 m[note 3] | 1918 | Vestfronten | Tre bygd. | |
Zeppelin-Staaken R.XIVa | 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 42.2 m[note 3] | ? | Etter krigen | Beslaglagt. | |
Zeppelin-Staaken R.XV | 5 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 42.2 m[note 3] | 1918 | Vestfronten | ||
Zeppelin-Staaken R.XVI | 2 × 530 hp Benz Bz.VI & 2 × 220 hp Benz Bz.IV | 42,2 m[note 3] | 1918 | Passasjerfly | To fullført, et tredje ufullført.[note 5] | |
Zeppelin-Staaken L | 4 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 42,2 m[note 3] | ? | Ingen | Sjøflyvariant med flottør. Ødelagt i testflygning.[note 6] | 1 |
Zeppelin-Staaken Type 8301 | 4 × 245 hp Maybach Mb.IVa | 42,2 m[note 3] | ? | Passasjersjøfly | 3 bygd for Kaiserliche Marine | 3 |
Noter
- ^ Det første vellykkede storflyet og inspirasjonen for tyskernes «Grossflugzeug»' og »Riesenflugzeug»-bombefly
- ^ a b c d Flybåt utviklet av Claudius Dornier under arbeid for Zeppelin.
- ^ a b c d e f g h i j k l m Den samme vingestruktur var brukt for alle Zeppelin R-serie fly med vingespenn på 42,2 m.
- ^ a b c Bygd på Versuchsbau Gotha Ost ifølge design fra Zeppelin.
- ^ Ett fly bygd under krigen som ikke kom i tjeneste. Ett annet fly var ikke ferdigbygd. Ett var bygd som passasjerfly.
- ^ Bygd for Kaiserliche Marine
Referanser
Litteratur
- Peter Gray: German Aircraft of the First World War London
- G. W. Haddow: The German Giants, The Story of the R-planes 1914–1919. Utgiver Putman, London
- Villehad Forssman: Constructing German Bombers 1914-1918. Utgiver: Rusavia Publishing House, Moscow
Eksterne lenker
- «The (German) Dornier "Giant Flying-Boat"» (PDF). Flight. XI (38): 1258. 18. september 1919. No. 560. Besøkt 12. januar 2011. Kort moderne teknisk beskrivelse av Dornier Rs.III eller Rs.IV, med grove diagrammer.
- "De Fire-motor Giant" Notater på tyske Bombefly i 1918 spørsmålet om Flyreise
- "Linke-Hofmann Gigantiske Maskiner", s.2, s.3 & s.4 i 1919-utgaven av Fly
- "Den tyske D. F. W. Kommersielle Fire-Motors Biplan", s.2, s.3, s.4 & p.5 i 1919-utgaven av Fly