Sibirertebusk

Sibirertebusk
Blomster og bladverk
Nomenklatur
Caragana arborescens
Lam.
Populærnavn
sibirertebusk[1]
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenerteblomstordenen
Familieerteblomstfamilien
UnderfamilieFaboideae
TribusGalegeae
Slektertebuskslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

HI — Høy risiko 2023

Økologi
Habitat: åpen skog
Utbredelse: naturlig i temperert Asia; forvillet andre steder

Sibirertebusk (Caragana arborescens) er en løvfellende busk i erteblomstfamilien.

Den blir 2–6 m høy. Stammen og større greiner er mørkegrå, og yngre greiner er grønne til gulbrune. Akselbladene er tornelignende og 5–10 mm lange. Bladene er finnete med 8–16 småblad. Småbladene er 1–2 cm lange og 0,5–1 cm brede. De gule blomstene sitter enkeltvis eller opptil 5 sammen. Belgen er 3,5–6 cm lang.

Sibirertebusk vokser vilt i skogkanter og åpen skog. Den er naturlig utbredt i nordlige Kina (Heilongjiang, Xinjiang), Kasakhstan, Mongolia og Sibir. Den er vanlig forvillet i Øst-Europa.

I Norge er sibirertebusk en vanlig hageplante, som ofte brukes til klipte hekker. Arten tåler kulde, vind, tørke og mager jord og kan dyrkes til herdighetssone 8, altså i hele Norge. Den sprer seg raskt fra hager til skog og skrotemark, spesielt på indre Østlandet og i indre Sogn, Trøndelag og Nordland. I Fremmedartslista er sibirertebusk vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Det finnes flere kultivarer:

  • 'Lorbergii' – mindre, med lett hengende greiner og smale, linjeformede småblad
  • 'Nana' – liten, kuleformet dvergbusk
  • 'Pendula' – en hengende form som podes på stammen til en vanlig sibirertebusk

Referanser

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 12. april 2023. Besøkt 12. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for sibirertebusk Caragana arborescens som HI for Fastlands-Norge med havområder»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 15. september 2023. 

Litteratur

  • «Caragana arborescens». Flora of China. Besøkt 28. januar 2019. 
  • ILDIS World Database of Legumes (2010). «Caragana arborescens». In: Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 28. januar 2019. 
  • K.B. Shortt og S.M. Vamosi (2012). «A review of the biology of the weedy Siberian peashrub, Caragana arborescens, with an emphasis on its potential effects in North America» (PDF). Bot. Bull. Acad. Sin. 53 (1): 1–8. ISSN 1817-406X. 
  • B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 330–331. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  • «Sibirertebusk Caragana arborescens». Fremmedartsbasen 2018. Artsdatabanken. Besøkt 28. januar 2019. 
  • E. Hansen (2000). Prydbusker og trær for norske hager (3 utg.). Landbruksforlaget. s. 100–101. ISBN 82-529-2436-0. 
  • S. Sjøborg (1982). Norsk hageleksikon: pryd- og nyttevekster ute og inne. Det Beste. s. 109. ISBN 82-7010-130-3. 
  • Det Norske hageselskap (2006). Hageselskapets sortsliste (10 utg.). s. 38–39. ISBN 82-994640-4-8. 

Eksterne lenker

Kultivaren 'Lorbergii'
Kultivaren 'Pendulua'
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon