Sigurd Fougner

Sigurd Fougner
Født		10. sep. 1879[1] Østre Gausdal[1]
Død		18. feb. 1959[2] (79 år)
Embete		Høyesterettsdommer
Far		Frits Hansen

Sigurd Fougner (1879–1959) var en norsk høyesterettsdommer.

Fougner ble født i Østre Gausdal som sønn av cand.theol. Frits Hansen (1841–1911) og Ingeborg Marie (1852–94, født Heftye)^[3] og yngre bror til Marie Fougner, hoffdame hos dronning Maud i årene 1906-20.^[4]

Han ble student i 1897 og cand.jur. fire år senere. Etter å ha vært edsvoren fullmektig i Nordre Jarlsberg sorenskriverembede 1901–02, studerte Fougner utenlands, før han begynte som advokatfullmektig i Kristiania (Oslo) i 1906.^[5]

Fougner ble overrettssakfører i 1906, og høyesterettsadvokat i 1911. Han ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1938, etter å ha blitt konstituert året før.^[5]

Som førstevoterende under høyesterettssaken mot Vidkun Quisling leste han opp dødsdommen. Som høyesterettsdommer i rettsoppgjøret etter krigen ble Fougner kjent for et nyansert syn, og ytret i saken mot Øystein Ravner (siktet for sin bistand som «kommissarisk» statsråd ved forsyningsdepartementet 1940-42) tvil om Nasjonal Samlings tiltak bare hadde vært til skade for Norge. Fougner sa under rettssaken i oktober 1947 også at Ravner som sjef for forsyningsdepartementet «i rikt monn hadde gavnet land og folk økonomisk og forsyningsmessig». Ravner ble frikjent.^[6]

Fougner giftet seg i 1909 med Dagny Karen Ann Collett^[7] (1888-1974), kalt Karen. De fikk fem barn: Berit Fougner (f. 1910); Sven Fougner (f. 1911); Arne Fougner (f. 1913); Sissel Karen Ingeborg Fougner (f. 1916- ); og Knut Axel Backe Fougner (f. 1919).^[8] Han er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.