Stenocorus

Stenocorus
Stenocorus meridianus
Nomenklatur
Stenocorus
Geoffroy, 1762
Synonymi
Toxotus Dejean, 1821, Minaderus Mulsant, 1863
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieTrebukker
UnderfamilieBlomsterbukker
Økologi
Antall arter: 32, 1 funnet i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene under barken på døde trær
Utbredelse: Holarktis
Inndelt i

Stenocorus er en slekt av biller som tilhører gruppen blomsterbukker i familien trebukker (Cerambycidae). Larvene lever under barken på døde trær.

Utseende

Middelsstore til ganske store (10-30 millimeter), slanke, matt brunlige til svarte trebukker, dekkvingene gjerne mer eller mindre brunlige. Hodet og pronotum er mye smalere enn dekkvingene, som har markerte, utstående "skuldre". Antennene er tynne, omtrent så lange som kroppen. Pronotum er mer eller mindre sylindrisk, tydelig lengre enn bredt, med en butt knøl midt på hver sidekant. Dekkvingene er vanligvis kraftig avsmalnden bakover, bredest ved "skuldrene", men hos noen hunner er de nesten jevnbrede. Beina er forholdsvis lange og slanke.

Levevis

De fleste av artene har larver som utvikler seg under barken på nylig døde trær. Fordi utviklingstiden gjerne er forholdsvis kort kan de også gjøre seg nytte av nyfelt tømmer. De voksne billene er livlige dyr som løper raskt og gjerne flyr i solskinn om våren. De besøker av og til blomster. Når billene blir forstyrret, strekker de forkroppen skrått oppover, de kan da virke nesten aggressive, men er helt harmløse for mennesker.

Utbredelse

Slekten er utbredt over det meste av Holarktis.

Systematisk inndeling

Stenocorus amurensis
Stenocorus schaumii
Stenocorus (Toxotopsis) cinnamopterus
Treliste
  • Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
    • Underordenen Polyphaga Emery, 1886
      • Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
        • Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
          • Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
            • Underfamilien blomsterbukker, Lepturinae Latreille, 1802 – 120 arter i Europa
              • Stammen Rhagiini Kirby, 1837
                • Slekten Stenocorus Geoffroy, 1762
                  • Underslekten Anisorus Mulsant, 1862
                    • Stenocorus brunnescens Holzschuh, 1991
                    • Stenocorus heterocerus (Ganglbauer, 1882)
                    • Stenocorus homocerus Daniel, 1900
                    • Stenocorus quercus (Götz, 1783)
                  • Underslekten Stenocorus (i snever forstand)
                    • Stenocorus alteni (Giesbert & Hovore, 1998)
                    • Stenocorus amurensis (Kraatz, 1879)
                    • Stenocorus auricomus (Reitter, 1890)
                    • Stenocorus biformis (Tournier, 1872)
                    • Stenocorus copei (Linsley & Chemsak, 1972)
                    • Stenocorus cylindricollis (Say, 1824)
                    • Stenocorus flavolineatus (LeConte, 1854)
                    • Stenocorus fuscodorsalis Chen & Chiang, 1996
                    • Stenocorus gorodinskii Holzschuh, 1999
                    • Stenocorus guveni Özdikmen, 2014
                    • Stenocorus insitivus (Germar, 1824)
                    • Stenocorus lepturoides (Reitter, 1914)
                    • Stenocorus longevittatus Fairmaire, 1887
                    • Stenocorus meridianus (Linnaeus, 1758)
                    • Stenocorus minutus (Gebler, 1841)
                    • Stenocorus nubifer (LeConte, 1859)
                    • Stenocorus obtusus (LeConte, 1873)
                    • Stenocorus schaumii (LeConte, 1850)
                    • Stenocorus schizotarsus Chen & Chiang, 1996
                    • Stenocorus serratus Holzschuh, 1974
                    • Stenocorus testaceus (Linsley & Chemsak, 1972)
                    • Stenocorus trivittatus (Say, 1824)
                    • Stenocorus vestitus (Haldeman, 1847)
                    • Stenocorus vittatus Fisher & Waldheim, 1842
                    • Stenocorus vittidorsum (Reitter, 1890)
                    • Stenocorus vittiger (Randall, 1838)
                  • Underslekten Toxotochorus Danilevsky, 2012
                    • Stenocorus validicornis (Pic, 1906)
                  • Underslekten Toxotopsis Randall, 1838
                    • Stenocorus cinnamopterus (Randall, 1838)

Kilder

  • Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe. [1]
  • Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7

Eksterne lenker

  • (en) Stenocorus i Encyclopedia of Life Rediger på Wikidata
  • (en) Stenocorus i Global Biodiversity Information Facility Rediger på Wikidata
  • (no) Stenocorus hos Artsdatabanken Rediger på Wikidata
  • (sv) Stenocorus hos Dyntaxa Rediger på Wikidata
  • (en) Stenocorus hos Fauna Europaea Rediger på Wikidata
  • (en) Stenocorus hos ITIS Rediger på Wikidata
  • (en) Stenocorus hos NCBI Rediger på Wikidata
  • (en) Kategori:Stenocorus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons Rediger på Wikidata
  • Stenocorus – detaljert informasjon på Wikispecies Rediger på Wikidata
  • (en) Stenocorus – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
  • Katalog med utbredelsesdata, palearktiske arter Arkivert 3. desember 2018 hos Wayback Machine.
  • Katalog med utbredelsesdata, amerikanske arter Arkivert 30. november 2016 hos Wayback Machine.
  • bugguide.net - bildedatabase over nordamerikanske insekter
  • Norges trebukker – med faktaark på de artene som forekommer i Norge.
Autoritetsdata