Sudoku

Et eksempel på sudoku med enkel vanskelighetsgrad

Sudoku, også kalt su doku, er et tallspill som går ut på å plassere sifre i rutemønstre. Det klassiske og opprinnelige rutemønsteret består av 9×9 ruter som igjen er delt inn i ni mindre bokser på 3×3 ruter. Oppgaven går ut på å plassere sifrene 1 til 9 slik at alle de loddrette og vannrette radene inneholder sifrene 1 til 9 en gang (slik at også hver 3×3-boks inneholder alle sifrene én gang).

Selv om tall er den vanligste måten å spille sudoku på, kan det også spilles med bokstaver eller bilder. Det finnes også et lignende spill som heter wordoku.

Vanskelighetsgraden avhenger ikke først og fremst av hvor mange tall som allerede er fylt inn, men hvordan tallene er plassert. Hvis en boks f.eks. inneholder seks tall er det bare tre tall som må fylles inn, og ved å sjekke vannrett og loddrett kan man se om det er ruter som må utelukkes fordi den raden allerede inneholder tallet. Men det som mest påvirker vanskelighetsgraden er om en rad med kvadrater inneholder samme tall to ganger. Plasseringen av dette tallet i det tredje kvadratet i raden er da begrenset til maksimalt tre mulige felter, og er noen av disse fylt ut allerede vil det være enda enklere.

Navnet kommer av de japanske ordene for tall (sū) og én eller alene (doku), og er en forkortelse for frasen «数字は独身に限る» (Sūji wa dokushin ni kagiru), et ordspill som henspiller på at tallene må stå alene.

Sudoku genereres i ulike nivåer av datamaskiner og trenger derfor vanligvis ikke en menneskelig forfatter. Et flertall av sudoku er derfor automatisk produsert ved hjelp av algoritmer.[trenger referanse] Flere norske aviser begynte med sudoku i 2005: Dagens Næringsliv var først ute med å presentere sudoku, med en lengre omtale av fenomenet og en oppgave (med løsning i samme avis) lørdag 28. mai. Avisen startet med daglige sudoku 18. juni. Disse er laget av Mark Huckvale og sies å ha kun én mulig løsning, i tillegg skal de kunne løses logisk uten bruk av prøving og feiling. Huckvales oppgaver skal ifølge opphavsmannen kunne løses på under en halvtime.

Adresseavisen presenterte et sudoku tirsdag 31. mai (med løsning dagen etter), og begynte med daglige sudoku lørdag 4. juni. Aftenposten (morgen) begynte med lyn-sudoku mandag 6. juni. I Aftenpostens lyn-sudoku skal man plassere sifrene 1 til 6 i ni bokser med 2×3 ruter. Neste avis som kastet seg på sudoku-bølgen var Stavanger Aftenblad, som begynte med oppgaver torsdag 9. juni. Vårt Land presenterte sudoku 11. juni og VG begynte 15. juni, og har hatt tre daglige brett siden 22. august. De fleste avisene presenterer løsningen på oppgaven i neste utgave av avisen, men Adresseavisen har løsning i samme avis.

Andre aviser med sudoku-oppgaver er BA, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Brønnøysunds Avis (lyn-sudoku), Bladet Tromsø, Troms Folkeblad, Gudbrandsdølen Dagningen, Drammens Tidende og Ukeavisen Ledelse.

Per desember 2005 er det trolig vanskeligere å finne dagsaviser uten sudoku enn med. Det finnes også en stor mengde bøker om sudoku på det norske markedet, både på engelsk og på norsk.

Historie

Forgjengere

Nummerpuslespill dukket opp i aviser på slutten av 1800-tallet da franske puslespillkompilatorer begynte å eksperimentere med å fjerne tall fra magiske kvadrater.[1][2] Le Siècle, en daglig avis i Paris, publiserte en delvis fylt ud magisk kvadrat 9 x 9 med underfeltene 3 x 3 19. November 1892.[3] Dette var ikke sudoku, fordi det inneholdt tosifrede tall og krever aritmetikk, ikke logikk for å løse, men det hadde generelle nøkkelegenskaper: hver rad, kolonne og underfelt summer til samme tall.

6. juli 1895 forbedret en konkurrent, La France, puslespillet slik at det ble nesten moderne sudoku, og kalte det carré magique diabolique ("djevelsk magisk kvadrat").[4]

Moderne sudoku

Den moderne sudoku var mest sannsynlig designet anonymt av Howard Garns,[5][6] en 74 år gammel pensjonert arkitekt og freelance puslespilldesigner fra Connersville, Indiana, og ble først publisert i 1979 av Dell-magasiner under tittelen Number Place (de tidligste kjente eksemplene på moderne sudoku). Garns navn var alltid til stede i deltakerlisten i Dell Pencil-puslespillet og ordspillversjoner som inneholdt Number Place, og var alltid fraværende i utgaver der det ikke var det.[7]

Puslespillet ble introdusert i Japan[8] av Maki Kaji (鍜治 真起, Kaji Maki),[9] president for Nikoli-pusselselskapet som Sūji wa i dokushin-batteriet Ni kagiru (数字 は 独身 に 限る), noe som kan oversettes som "tallene må være alene", eller som "tallene er begrenset til en forekomst" (på japansk betyr dokushin "uforheiratet kvinne"). "Sudoku" er et registrert varemerke i Japan,[10] og puslespillet kalles vanligvis Number Place.[11]

Se også

  • Kakuro

Eksterne lenker

  • Stavanger Aftenblad lanserer sudoku

Referanser

  1. ^ «A Brief History of Sudoku». www.sporcle.com. Besøkt 27. juli 2024. 
  2. ^ «Japanese number puzzles list». www.lingtonjobs.com. Besøkt 27. juli 2024. 
  3. ^ «History of Sudoku». sudoku.coolonlinegames.org. Besøkt 27. juli 2024. 
  4. ^ «The story of Sudoku». onlinesudokugame.com. Besøkt 27. juli 2024. 
  5. ^ «Who came up with the modern version of Sudoku?». www.arcamax.com. Besøkt 27. juli 2024. 
  6. ^ «The History of Sudoku, Mystery of Magic Squares, and Howard Garns». mysteriouswritings.com. Besøkt 27. juli 2024. 
  7. ^ «Math Games: Sudoku Variations». www.mathpuzzle.com. Besøkt 27. juli 2024. 
  8. ^ «قواعد لعبة سودوكو». sp.games. Besøkt 27. juli 2024. 
  9. ^ «Maki Kaji, Founder Who Popularized Sudoku, Dies at 69». www.inc.com. Besøkt 27. juli 2024. 
  10. ^ «Reg. No. 5056856». www.j-platpat.inpit.go.jp. Besøkt 27. juli 2024. 
  11. ^ «Sudoku name is copyrighted in Japan». www.webdevelopersnotes.com. Besøkt 27. juli 2024. 
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · MathWorld · LCCN · NKC