Ulrik Plesner

Født17. mai 1861
Vedersø, RingkøbingDød22. november 1933 (72 år)
SkagenBeskjeftigelseArkitektUtdannet vedDet Kongelige Danske KunstakademiUtdannelseKunstakademietSøskenJoh. PlesnerNasjonalitetDansk
Ulrik Plesner på Commons

Ulrik Adolph Plesner (født 17. mai 1861 i Vedersø, Ringkøbing, død 22. november 1933 i Skagen) var en dansk arkitekt som særlig virket innenfor den såkalte Bedre Byggeskik-stilen. Han er særlig kjent for sin arkitektvirksomhet i Skagen[1], hvor han tegnet blant annet stasjonsbygningen, ombyggingen av Skagen kirke, Brøndums Hotel og Skagens Museum.

Bakgrunn

Plesner var født i den lille landsbyen Vedersø ved Ringkøbing på vestkysten av Jylland, og var sønn av den lokale sognepresten J.F. Plesner. Han var ferdig på skolen i juni 1878, og arbeidet som murerlærlig i to somre før han gikk ut av Det Tekniske Selskabs Skole i København i 1883, begynte han på Det Kongelige Danske Kunstakademi hvor han studerte under Martin Nyrop, og fullførte skolen i 1893. Han var deretter ansatt hos Hans J. Holm ved restaureringen av Aalholm og utførte oppmålinger.

Han var påvirket av den enkle byggeskikk hjemmefra, med tette, sluttede bygningskropper i rød kullbrent tegl, hvite gesimser og bånd, sammen med arkitekten H.B. Storcks mere barokke arbeider og engelsk inspirerte arkitektur.[1][2]

Karriere

Plesner gjorde seg først bemerket ved en ombygging og utvidelse av Brøndums Hotel i Skagen, et oppdrag han gjennomførte i 1892. Mye av hans videre arbeider var i Skagen hvor han bodde i store perioder i live og ble sentral i kunstnermiljøet der. Også sognerådet i Skagen brukte ham som estetisk rådgiver ved alle nybygg[3]. Han var høyt respektert blant kolleger, og bidro til å utvikle den arkitektoniske hovedretningen den gangen, historismen. Han samarbeidet også med Thorvald Bindesbøll, som ofte tegnet fasade- og interiørdekorasjoner i Art Nouveau-stil til Plesners bygninger.[1] Han samarbeidet også med den jugendinspirerte Aage Langeland-Mathiesen.

Plesner stod for renoveringer av huset til Peder Severin Krøyer og i 1913 tegnet han et hus for Michael og Anna Ancher og i 1926 tegnet han Skagens Museum (åpnet 1928). Han tegnet byens jernbanestasjon, sykehus, bank, havnemesterbolig, postkontor og en rekke private hus.

Plesner arbeidet for stadskonduktøren i Københavns kommune ved anleggelsen av Guldbergsgade og det meste av Bryggervangen. Han var også medlem av Akademiraadet i årene 1911-29 og sensor ved Charlottenborg Forårsudstilling i perioden 1917-20. Han mottok Stoltenbergs Legat i 1900-01 og 1901-02 og ble utnevnt til æresmedlem av Akademisk Arkitektforening i 1931. Han ble ridder av Dannebrog i 1914 og Dannebrogsmann i 1928.

Plesner døde av hjerteatakk mens han bodde på Brøndums Hotel.[4] Den siste bygningen han tegnet før sin død sar Ålbæk stasjon på Skagensbanen til Frederikshavn.[5] Ulrik Plesner var ugift og ligger begravet på kirkegården i Skagen.

I kunsten

Plesner er avbildet på en pastell Anna Ancher som befinner seg i Skagens Museum, på et maleri av N.P. MolsBrøndums Hotel. han er også portrettert på P.S. Krøyers maleri: Skagens Jægere fra 1898 som henger på ARoS Aarhus Kunstmuseum, på komposisjonsskisser i Skagens Museum og i privat eie, samt på en tegning av P.S. Krøyer fra 1889.

Arbeider

Asmildkloster landbruksskole i april 2011
Foto: Lars Schmidt
  • Vittenbjerggård ved Ejby (1888)
  • Algade 12, Store Heddinge (1889)
  • Nørregade 54, Køge (1895)
  • Johannes Larsens hus, Kerteminde (1899-1900, senere utvidet av Carl Petersen, museumsbygning av Poul Ingemann og Kristian Isager 1989-90)
  • Hovedbygning og paviljong ved avlsgården, herregården Rohden ved Stouby (1900)
  • Skole med lærerboliger i Rørdal (1905)
  • Roskilde Folkehøjskole (1907)
  • Høsterkøb kirke ved Hørsholm (1907-08)
  • Post- og Telegrafbygning, Torvet 20, Esbjerg (1907-08)
  • Asmildkloster landbruksskole ved Viborg (1908)
  • Villa Humlen, Kystvej 11, Humlebæk (1908)
  • Frederiksborg Valgmenighedskirke (1909, klokkestabel sammen med Th. Ridder)
  • Kro og meieri, Stasjonsbyen, Landsudstillingen i Århus (1909, sammen med J. Jespersen, nedrevet)
  • Thomas Johnson og Hustrus Stiftelse, Øster Voldgade, Fredericia (1910, sammen med Hans Chr. Steen)
  • Plantørbolig, Tornby, Hirtshals (1910)
  • Sommerhus, Frederikværksvej 158, Ramløse (1912)
  • Villa, Rungstedvej 3, Hørsholm (1914)
  • Holstebro Alderdomshjem, Holstebro (1915, sammen med Kristian Jensen, utvidet 1920)
  • Villa, Rungstedvej 87, Hørsholm (1915)
  • Uhre Filialkirke ved Brande (1917-20)
  • Utvidelse av Frederikshavns bank, Jernbanegade 4, Frederikshavn (1926)
  • Regulering av Kirkepladsen i Frederikshavn (1926-31)
  • Stasjonsbygningene i Sønderbæk, Hammershøj, Ørum og Vejrumbro på Mariager-Faarup-Viborg Jernbane (1927)
  • Vrensted prestegård, Løkken (1928)
  • Fiskepakhus, Hirtshals (1929)
  • Rørdal Kirke (1929-30)

Skagen og omegn

Skagen stasjon fra 1911 og er et typisk eksempel på retningen Bedre Byggeskik
Kongeboligen Klitgården i Skagen sett fra sjøsiden
  • Utvidelse av Brøndums Hotel, Anchersvej 3 (1892, utvidet 1897 og 1909, nedbrent)
  • Los- og Havnevesenets bygning med havnemesterbolig (1905)
  • Teknisk Skole (1906)
  • Kjøpmannsgård, Holstvej (1906)
  • Kordegnebolig, Havnepladsen 12 (1907)
  • Hus for Hakon Børresen, Chr. X's Vej 82 (1910)
  • Sommerbolig, Frederikshavnsvej 18 (1912)
  • Butikk og bolig, Skt. Laurentiivej 14 (1912)
  • Tilbygg til Michael og Anna Anchers Hus, Markvej 2 (1913-14)
  • Klitgården i Skagen (1914)
  • Brøndums Strandhotel, Admiralsgården, Østre Strandvej (1915)
  • Skagen sykehus, Hans Baghs Vej (1916, 1923)
  • Sommerboliger Rolighedsvej 4 (1917) og Toldergårdsvej 19 (1917)
  • Skagen Bank, Skt. Laurentiivej 39 (1918)
  • Villa, Holstvej 16 (1918)
  • Atelier og bolig, Skt. Laurentiivej 17 (1919)
  • Likkapell på Skagen kirkegård, Chr. X's Vej (1922)
  • Stasjonsbygninger m.m. på Skagensbanen, bl.a. Strandby og Højen (1924)
  • Villa, Østre Strandvej 43 (1924)
  • Den svenske kirke (1925, sammen med Gustaf Ljungman)
  • Sommerbolig, Gl. Kirkesti 8 (1926)
  • Sommerbolig, Østre Strandvej 57 (1927)
  • Skagens Museum, Brøndumsvej 3 (1928)
  • Venteromsbygning, Grenen (1933)
  • Ålbæk stasjon, Skagensbanen (1933)

København

Plesners asymmetriske bolighus fra 1906 på Gammeltorv i København
  • Fasade, Åhusene, Åboulevard 12-14 (1896-97) og 16-18 (1898, alle fredet)
  • Villa, Bergensgade 10 (1897, for P.S. Krøyer, ombygget 1913)
  • Villa, Bjerregårds Sidevej 5 (1897)
  • Villa, Hjalmar Brantings Plads 5 (1899-1901)
  • Villa, Antoinettevej 1 (1899, senere tilbygg ved vestgavl)
  • Villa, Bjerregårdsvej 10 (1900)
  • Fredensbro, Sortedams Sø (1902, delvis etter Plesners tegning, nedrevet)
  • Arbeiderboliger, Mariendalsvej 62-64, Frederiksberg (1905)
  • Gammeltorv 8-10, København (1905-06, utsmykning av fasaden etter tegning av Thorvald Bindesbøll)
  • Boligeiendommen Vodroffslund, Vodroffsvej 37-43/Danas Plads 11-13, 10-20/Carl Plougs Vej 8/Vodroffslund 1-3 (1906-09, sammen med Thorvald Bindesbøll)
  • Boligeiendommen Vodroffshus, Svend Trøsts Vej 12/Danasvej 22-24/Carl Plougs Vej 7 (1908, premiert, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Studenterforeningen, H.C. Andersens Boulevard 6 (1909-10, 1. premie 1909, sammen med Aage Langeland-Mathiesen, totalt ombygget)
  • Kvindelig Læseforening, nå Det Berlinske Officin, Gl. Mønt 1 (1910, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Livsforsikringsselskabet Hafnia, nu SEB, Holmens Kanal 9 (1910-12, premiert, totalt ombygget og interiøret fjernet 2012)[6]
  • Villa, Jacobys Allé 23 (1913)
  • Hjørneeiendom, Jacobys Allé 12/Schlegels Allé 9-11 (1913, sammen med Valdemar Dan)
  • Villa, Schlegels Allé 9 (1914)
  • Østifternes Kreditforening, Jarmers Plads 2 (1914-16, sammen med Valdemar Dan, nedrevet 1954)
  • Boligeiendom, Sdr. Boulevard/Enghavevej/Stenderupgade (1917-18, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Sdr. Boulevard/Bodilsgade/Ingerslevsgade/Palnatokegade (1919-20, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Boligeiendommer Smyrnavej 9-13 (1922, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Grækenlandsvej 40-46 (1922, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)

Ringkøbing og omegn

  • Dommerbolig, Kongevej 10 (1905)
  • Aldershvile, Kongevej 55 (1907)
  • Driftsbestyrerbolig for Ringkøbing-Ørnhøj-Holstebro jernbane, senere Ringkøbing Kommuneskole og utvidet, I.C. Christensens Allé 5 (1911)
  • Stasjonsbygninger m.m. på Ringkøbing-Ørnhøj-banen (1911)
  • Elmely, Vinkelvej 4, Grønbjerg - bygget til konsul Laursen i Ringkøbing[7]
  • Ringkøbing og Omegns Sparekasse, Østergade 9 (1913)
  • Butikk og bolig, Vestergade 2 (1913)
  • Nørrehus, kino, bolig og butikker, Nygade 21 (1913)
  • Stasjonsbygninger m.m. på Ørnhøj-Holstebro-banen (1925)

Restaureringer og ombygninger

Skagen kirke renovert av Ulrik Plesner i 1910
  • Høyskolehjem i Ringkøbing (1906)
  • Dommer- og politikontoret i Skagen (1909)
  • Skagen kirke (1909-10, også utvidet)
  • Skagen stasjon (1914, 1925)
  • Utvidelse av Landsforeningen Arbejdet Adlers arbeiderkoloni ved Vrads (1914-17)
  • Nyt tårn til Lyne kirke (1928, sammen med Kr. Jensen)

Dekorative arbeider

Prosjekter

  • Bygning for forsikringsselskapet «Danmark» i København (1900)
  • Islands Brygge (1907, premiert, sammen med Aage Langeland-Mathiesen)
  • Kirke i Rønne (1908, sammen med Th. Ridder)
  • Gateplaner i København (1909, sammen med Aage Langeland-Mathiesen, 3. premie, ingeniører Frandsen og landskapsgartner A. Hansen)
  • Aldershjem for arbeidere (1913, premiert, sammen med Hans Chr. Steen)
  • Politi- og brannstasjon på Frederiksberg (1915, premieret)

Referanser

  1. ^ a b c «Ulrik Plesner, f. 1861», Dansk biografisk leksikon, besøkt 5. februar 2014
  2. ^ «Ulrik Plesner 15-05-1861 - 21-11-1933» Arkivert 14. oktober 2013 hos Wayback Machine., Skagensiden.dk, besøkt 5. februar 2014
  3. ^ Matrikel nr. 805 Østervold Kvarter Dansk Told & Skatteforbunds hus[død lenke]
  4. ^ «Ulrik Plesner (1861-1933)», Skagens Museum, besøkt 5. februar 2014.
  5. ^ «Skagensbanen: Stationerne» Arkivert 15. oktober 2013 hos Wayback Machine., Nordjyllands jernbaner, besøkt 5. februar 2014.
  6. ^ «Bygningsdele fra Hafnia hos Genbyg.dk». Arkivert fra originalen 28. februar 2014. Besøkt 6. februar 2014. 
  7. ^ Grønbjergs hjemmeside
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store Danske Encyklopædi · Dansk biografisk leksikon · Prabook · Deutsche Biographie · Nationalencyklopedin · Kunstindeks Danmark · Kunstindeks Danmark · VIAF · GND · ISNI · ULAN