Vitallium

Vitallium (uttales vitˈallium)^[1] er et handelsnavn på en stellittlegering (kobolt-kromlegering),^[2] mer spesifikt en krom-kobolt-molybdenlegering. Legeringen brukes til tannproteser og kunstige ledd (skjelettkirurgi) på grunn av høy motstand mot korrosjon og svært lav giftighet. Vitallium brukes også i gassturbiner og turboladere på grunn av at det tåler høy varme.

Vitallium ble opprinnelig utviklet i 1932 av Albert W. Merrick hos Austenal Laboratories, New York,^[3] for bruk i tannteknikk og som naglemateriale i benkirurgi,^[1] men har siden også blitt brukt som høytemperaturlegering til flere formål i industrien.

En vanlig sammensetning av Vitallium består av 65% kobolt, 30% krom og 5% molybden, samt mindre mengder mangan, silisium og karbon.^{[trenger referanse]} Store norske leksikon oppgir hovedandelene til å være 67% kobolt, 28–30% krom og 3–5% molybden,^[1] eventuelt med wolfram istedenfor molybden.^[2] Dictionary of Metals oppgir 60% kobolt, 28-32% krom, 5-7% molybden, 0.75% mangan og maks 0.05% karbon.^[4]

I ortopedisk kirurgi brukes vitallium til kunstige ledd og andre implantater samt som naglemateriale^{[bør utdypes]} fordi de praktisk talt ikke forårsaker allergiske reaksjoner, er korrosjonsresistente og forholdsvis lette.

I 2016 ble den 91 år gamle britiske mannen Norman Sharp anerkjent for å ha verdens eldste hofteprotese. De to protesene ble satt inn november 1948 på Royal National Orthopaedic Hospital i Storbritannia som da lå under det nyopprettede National Health Service. To årsaker til at protesene hadde nådd en alder av 67 år var at det ikke hadde vært behov for å gjennomføre rutinemessige bytter, samt at Sharp bare var 23 år da han fikk protesen. Bakgrunnen for at Sharp hadde fått protesten var septisk artritt i barndommen.^[5]

Vitallium brukes i avtagbare tannproteser. Det brukes imidlertid ikke i tannimplantat, hvor man istedet bruker titan

Vitallium brukes for konstruksjon av gassturbinblader og turboladere, da ofte under typebetegnelsen Haynes Alloy 21 eller Haynes Stellite No. 21, ettersom vitallium tåler de svært høye temperaturene og mekaniske belastningene bra. Vitallium var en av de historisk første legeringene brukt i turboladere,^{[trenger referanse]} og ble foreslått av den britiske luftfarts-ingeniøren og protesebrukeren Samuel Dalziel Heron under andre verdenskrig. Selv om legeringen hadde egenskaper som gjorde det til et åpenbart valg for turbobladene var det en oppfatning om at det var umulig å støpe materialet med den graden av presisjon som trengtes. Heron mente derimot at det kunne gjøres og viste til sine vitalliumproteser.^[6]

Vitalliumbeholdere brukes til lagring av aggressive kjemikalier ettersom legeringen blir tilnærmet-ikke eller minimalt angrepet.

Vitallium er fysiologisk inert, hvilket vi si at det har liten evne til å reagere med kroppen, det vil si at legeringen ikke angripes av legemsvæskene. Vitallium blir generelt ansett for å ha høy korrosjonsbestandighet, spesielt mot fortynnede syrer.

• Titan

• Wojnar, L (2001). "Porosity structure and mechanical properties of vitalium-type alloy for implants". Materials Characterization. 46 (2–3): 221–225. doi:10.1016/S1044-5803(01)00127-9.
• Kaminski, M; Baszkiewicz, J; Kozubowski, J; Bednarska, A; Barcz, A; Gawlik, G; Jagielski, J (1997). "Effect of silicon ion implantation on the properties of a cast Co–Cr–Mo alloy". Journal of Materials Science. 32 (14): 3727–3732. Bibcode:1997JMatS..32.3727K. doi:10.1023/A:1018607219482.

• Artikler om vitallium fra DentalArticles.com
• NASA-artikkel som nevner bruk av vitallium i turboladere