Vitenskapsåret 1536
Vitenskapsåret 1536 |
1534 | 1535 | 1536 | 1537 | 1538 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
Samfunnsvitenskap og samfunn Konflikt | Politikk | Sport | |
Teknologi og vitenskap Vitenskap |
Andre årsmaler |
Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1536 er en oversikt over hendelser, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1536.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/23/Expedition_Cabeza_de_Vaca_Karte.png/250px-Expedition_Cabeza_de_Vaca_Karte.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/8/89/Sir_Thomas_Elyot_by_Hans_Holbein_the_Younger.jpg/250px-Sir_Thomas_Elyot_by_Hans_Holbein_the_Younger.jpg)
Oppdagelsesreiser
- 15. juli – Jacques Cartier vendte tilbake til Saint-Malo etter sin andre ekspedisjon til Nord-Amerika, med fortelling om «Kongedømmet Saguenay».
- Álvar Núñez Cabeza de Vaca avsluttet en åtte år lang ekspedisjon i Amerika. Beretningen ble publisert i 1542.
Matematikk
- Adam Ries fikk publisert boken «Ein Gerechent Büchlein auff den Schöffel Eimer vnd Pfundtgewicht…», med tabeller for beregning av dagligvarenes pris, rettet mot allmennheten. Leipzig.
Botanikk
- Charles Estienne fikk publisert «Seminarium, et Plantarium fructiferarum praesertim arborum quae post hortos conseri solent, Denuo auctum & locupletatum. Huic accessit alter libellus de conserendis arboribus in seminario: deque iis in plantarium transserendis atque inserendis». Paris.
- Jean Ruel fikk publisert «De Natura stirpium libri tres» (Om naturens planter, tre bøker), den første boken om deskriptiv botanikk. Paris.
Medisin og fysiologi
- Johann Dryander fikk publisert verket «Anatomia capitis humani», den første anatomiske beskrivelsen av det menneskelige hodet.[1] Marburg
- Charles Estienne fikk publisert avhandlingene «De vasculis libellus, adulescentulorum causa ex Baysio decerptus. Addita vulgari Latinarum vocum interpretatione» i Paris og «De re vestiaria libellus, ex Bayfio excerptus: addita vulgaris linguae interpretatione, in adulescentulorum gratiam atque utilitatem» i Lyon.
- Paracelsus fikk publisert verket «Die grosse Wundartzney» om kirurgi. Ulm.
- Thomas Elyot fikk publisert boken «The Castell of Helth», den første engelskspråklige boken om medisinsk vitenskap. London.
Fødsler
- april – Egnazio Danti (død 1586), italiensk matematiker og astronom.
- 19. mai − Zhu Zaiyu (død 1611), kinesisk matematiker, fysiker, koreograf og musiker.
- 28. oktober – Felix Plater (død 1614), sveitsisk lege.
- Ukjent dato −
Dødsfall
- 6. januar − Baldassare Peruzzi (født 1481), italiensk arkitekt.
Referanser
Portal: Vitenskap
- v
- d
- r
Vitenskapsår på 1500-tallet
- 1499
- 1500
- 1501
- 1502
- 1503
- 1504
- 1505
- 1506
- 1507
- 1508
- 1509
- 1510
- 1511
- 1512
- 1513
- 1514
- 1515
- 1516
- 1517
- 1518
- 1519
- 1520
- 1521
- 1522
- 1523
- 1524
- 1525
- 1526
- 1527
- 1528
- 1529
- 1530
- 1531
- 1532
- 1533
- 1534
- 1535
- 1536
- 1537
- 1538
- 1539
- 1540
- 1541
- 1542
- 1543
- 1544
- 1545
- 1546
- 1547
- 1548
- 1549
- 1550
- 1551
- 1552
- 1553
- 1554
- 1555
- 1556
- 1557
- 1558
- 1559
- 1560
- 1561
- 1562
- 1563
- 1564
- 1565
- 1566
- 1567
- 1568
- 1569
- 1570
- 1571
- 1572
- 1573
- 1574
- 1575
- 1576
- 1577
- 1578
- 1579
- 1580
- 1581
- 1582
- 1583
- 1584
- 1585
- 1586
- 1587
- 1588
- 1589
- 1590
- 1591
- 1592
- 1593
- 1594
- 1595
- 1596
- 1597
- 1598
- 1599
- 1600
- Komplett liste
- 2000-tallet
- 1900-tallet
- 1800-tallet
- 1700-tallet
- 1600-tallet
- 1500-tallet
- 1400-tallet
- 1300-tallet
- 1200-tallet
- 1100-tallet
- 1000-tallet
- 900-tallet
- 800-tallet
- 700-tallet