Wilhelm von Schoen

Wilhelm von Schoen
Født		3. juni 1851[1][2] Worms
Død		24. apr. 1933[1][2] (81 år) Berchtesgaden
Beskjeftigelse		Diplomat, politiker, ambassadør
Embete		Ambassadør
Søsken		Julius Cornelius Schoen Friedrich Wilhelm von Schoen
Barn		Wilhelm Albrecht von Schoen
Nasjonalitet		Det tyske keiserrike
Utmerkelser		Æreslegionen
Wilhelm von Schoen på Commons

Wilhelm Eduard Freiherr von Schoen, noen ganger skrevet von Schön (født 3. juni 1851 i Worms i storhertugdømmet Hessen, død 24. april 1933 i Berchtesgaden i Tyskland) var en tysk diplomat. Han var fra 1907 til 1910 statssekretær, og dermed leder av utenriksdepartementet, og senere, under første verdenskrig, ambassadør i Paris.

Wilhelm von Schoen var yngste sønn av fabrikkeieren og presidenten for handelskammeret i Worms, Johann August Schoen (1821–september 1856), og hans hustru, Maria Barbara, født Heyl (1819–1865),^[3] datter av Cornelius Heyl. Hans to eldre brødre var Cornelius Julius (født 16. mars 1848 i Worms; død 7. august 1894) og Friedrich Wilhelm (1849–1941).^[4] Etter farens tidlige død giftet moren seg med deres svoger, kunstmaleren Friedrich Wilhelm Schoen, som også ble Wilhelm Eduards stefar. Familien flyttet til Berchtesgaden i Bayern.^[4]

I 1885 giftet Wilhelm Eduard seg med Bertha Freiin de Groote, datter av den belgiske gesandt Charles de Groote. De fikk to barn; en av dem ble diplomat Wilhelm Albrecht von Schoen.

Wilhelm von Schoen, som opprinnelig var dragonoffiser i en periode, gikk i 1877 inn i diplomatiet. Han var blant annet tysk ambassaderåd i Paris fra 1888 til 1895.^[5] Etter noen år med hofftjeneste i Coburg, var han i 1900-1905 envoyé i København.

Wilhelm von Schoen ledsaget 31. mars 1905 keiser Wilhelm II på hans besøk i Tanger; keisererns såkalte «landing» (landstigelse) i denne marokkanske havnebyen munnet ut i den første Marokkokrisen.

Senere i 1905 ble von Schoen – bare noen få måneder etter den petersburgske blodsøndag den 9. januar^jul./ 22. januar 1905^greg. som utløste den russiske 1905-revolusjonen  – sendt som tysk ambassadør til St. Petersburg, der han var i tidsrommet 1905-07.

Han var fra oktober 1907 til juni 1910 statssekretær i Auswärtiges Amt (tilsvarende utenriksminister). Fra oktober 1910 til utbruddet av første verdenskrig i 1914 var han ambassadør i Paris. Det ble ambassadør Wilhelm von Schoens lodd den 3. august 1914 å overrekke Tysklands krigserklæring til Frankrike. Deretter reiste han og ambassadens øvrige personale hjem.

Schoen fikk i 1909 tittelen friherre.

• Der Nationalismus im Leben der Dritten Republik, Berlin 1920. (Mitautor)
• Erlebtes: Beiträge zur politischen Geschichte der neuesten Zeit, Stuttgart 1921.
• The Memoirs of An Ambassador. A Contribution to the Political History of Modern Times, London 1922,
• Mémoires (1900-1914), Paris 1922.
• Deutschland und die Schuldfrage, Berlin 1924.
• Kleiner Führer durch das Berchtesgadener Land, Berchtesgaden 1925.
• The German Declaration of War on France: The Question of Telegram Mutilations. Premier Poincaré versus Ambassador von Schoen, USA 1927.

• Biographisches Handbuch des deutschen Auswärtigen Dienstes 1871–1945. Band 4: S. Herausgegeben vom Auswärtigen Amt, Historischer Dienst, Bearbeiter: Bernd Isphording, Gerhard Keiper, Martin Kröger. Schöningh, Paderborn u. a. 2012, ISBN 978-3-506-71843-3
• Fritz Reuter: Friedrich Wilhelm von Schön. Eine biographische Skizze. I: Stadtverwaltung Worms: Städtisches Spiel- und Festhaus. Festschrift zur Einweihung des wiederaufgebauten Hauses am 6. November 1966. Worms 1966, s. 31–43.