Hans Conrad Thoresen

Hans Conrad Thoresen
Født		28. juli 1802^[1] Tønsberg
Død		11. juni 1858^[1] (55 år) Bergen
Beskjeftigelse		Prest, politiker
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1842–1844, Romsdals amt, 1842–1844) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1836–1838, Romsdals amt, 1836–1838) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1839–1841, Romsdals amt, 1839–1841) sogneprest
Ektefelle		Magdalene Thoresen (1843–1858)^[2] Sara Margrethe Daae (1830–1841)^[2]
Barn		Suzannah Ibsen Johan Herman Thoresen
Nasjonalitet		Norge

Hans Conrad Thoresen (1802–1858) var en norsk prest og stortingsmann som var Ivar Aasens lærer og Henrik Ibsens svigerfar.

Bakgrunn

Hans Conrad Thoresen ble født 1802 i Tønsberg der faren Herman Thoresen var bøkker. Moren het Anne Sophie Albertine født Walther.^[3]^[4] Presten Morten Münster møtte i Tønsberg den begavede gutten fra enkle kår og støttet ham til å bli student og prest.^[5] Han tok teologisk embetseksamen i 1825 og hadde fra før filologisk utdanning.^[5]^[6]^[7]

Virke

Thoresen var på prest på Sunnmøre i årene 1826–1843. Årene 1826-1828 var han prest i Stranda. Han fikk kallet på Stranda etter Münsters anbefaling.^[5] Fra 1828 var han prest i Herøy og prost for Søre Sunnmøre. Thoresen tok over Herøy etter sin svigerfar, Morten Wendelboe Münster.^[5]^[8]^[9]^[10] I juli 1843 ble han utnevnt til sogneprest i Korskirken^[11] og familien flyttet til Bergen i 1844.^[5]^[a]

Aage Schavland overtok Herøy etter Thoresen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Thoresens nevø Ludvige Daae på Solnør. Anne Kristine Schavland Daae skrev dagbok fra barndommen og så lenge hun levde, og dagbøkene er kilde til livet på prestegården og personene der.^[12]

Thoresen representerte Romsdals amt på Stortinget 1842-1844. Ifølge Aagaat Daae møtte han i 1848 på Stortinget for Romsdals amt. Han var i mange forlikskommissær for Herøy og lyktes alltid å oppnå forlik mellom partene fordi han visstnok truet partene med «pryl» om de ikke skrev under.^[13] Biskop Neumann noterte at Thoresen var en utmerket predikant og liturg som styrte folket med kraft.^[5]

Lærer for Ivar Aasen

På Herøy tok han seg av Ivar Aasens første utdanning fra 1833.^[14] Hos Thoresen lærte Aasen blant annet retorikk med Jacob Rosteds Forsøg til en Rethorik.^[15]^[16] Personen Thoresen og livet på prestegården er kjent blant annet gjennom Aasens opptegnelser. I Thoresens boksamling omfattet blant annet historieverk, leksikon, geografi, botanikk, grammatik og ordbøker. Thoresen skal ha tilbudt å føre Aasen frem til eksamen slik at han kunne begynne på universitetet, noe Aasen takket nei til. Aasen ble deretter i 1835 huslærer hos Thoresens svoger Ludvig Daae på Solnør.^[5]

Familie

Hans første kone var Marie Dorothea Sophie Münster (1803–1827), datter av presten Münster som støttet Thoresen i ungdom og tidlig karriere. Marie og barnet døde i barselseng.^[5] Jernkorset over Maries grav står fortsatt ved Stranda kirke.^[17]

Andre ekteskap

Som enkemann leide han Birgitte Christine Daae, datter av presten Johan Christopher Haar Daae, til husholderske. I 1830 giftet Thoresen seg med Birgittes yngre søster Sara Margrethe Daae (6. april 1806 - 10. mai 1841). Birgitte flyttet deretter til broren Ludvig Daae på Solnør der hun bestyrte husholdningen.^[5]^[11]

Da Sara døde i 1841 fikk Thoresen hjelp av hennes ugifte søster Marie Daae til å ta seg av barna. Marie ble med til Bergen da familien flyttet dit og reiste senere til sin bror på Solnør.^[5] Thoresen og Sara fikk fem barn:^[18]^[11]

Johan Herman Thoresen (1832-1914)
Marie Sophie Thoresen (1834-1874)
Susanna (Suzannah) Daae Thoresen (1836-1914)
Hans Conrad Thoresen (1837-1889)
Anne Sophie Thoresen (1839-1920)

Susanna ble gift med Henrik Ibsen.^[18] Sønnen Johan Herman Thoresen var jurist og dommer i Høyesterett fra 1884 til sin død (da Paal Berg tiltrådte var Thoresen fortsatt dommer).^[19]^[20]^[21] Aage Schavland overtok som sogneprest i Herøy da Thoresen flyttet til Bergen. Schavlands datter Anne Kristine var gift med Ludvig Daae (1829–1893), Susannas fetter og datter av av Saras bror.^[11]^[18]

Tredje ekteskap

Thoresen var gift tredje gang med forfatteren Magdalene Kragh (1819–1903). Magdalene tok i 1842 mot tilbud om å være guvernante hos Thoresen som tok i mot henne i Christiania 4. oktober 1842 da han var der i forbindelse med Stortingets møte. Magadelene reiste våren 1843 tilbake til København og fødte i juni 1843 sønnen Peter Axel som ble satt bort. Grimur Thomsen regnes som far til Peter Axel, selv om det er teoretisk mulig at Thoresen var faren. Hun kom tilbake til Herøy og giftet seg i oktober 1843 med Thoresen.^[22]^[18]^[5]^[13] Magdalene ble slik stemor til Susanna Ibsen og fire andre barn, og hun fikk fire barn med Hans Conrad. Magdalene beskrives som en myndig og forståelsesfull mor og stemor.^[23]^[22]

Magdalene Thoresen var en fremstående dansk forfatter og kulturpersonlighet i Norge. Hun var Thoresens tredje kone.^[24]

Barn i tredje ekteskap:

Sara Thoresen (født 1844)
Thomas Kragh Thoresen (1847-1876)
Dorothea Thoresen (født 1849), gift med offiseren Conrad Falsen^[25]
Axel Thoresen (1852-1881)

Bergen

I årene 1844 til 1861 var Thoresen-huset i Kong Oscars gate et kulturelt sentrum^[18] og utradisjonell stil for en prestefamilie.^[26] I Bergen hørte personer som biskop Neumann, Lyder Sagen, Hans Holmboe og Henrik Ibsen til Thoresen-parets omgangskrets. Lorentz Dietrichson (født 1834) ble som barn kjent med den to år yngre Suzannah hjemme hos Thoresen. Magdalena Thoresen skrev anonymt for teateret i Bergen der Ibsen var regissør. Henrik Ibsen ble første gang invitert hjem til Thoresen tidlig i 1856 i forbindelse med litterær aften 7. januar arrangert at Magdalene Thoresen. Hans Conrad Thoresen døde 11. juni 1858. Henrik Ibsen og Suzannah giftet seg tre dager etter Thoresens begravelse.^[18]^[27]^[28] Da han døde var han prost i Korskirken.

Henrik Ibsen omtalte Thoresen-familien som «et hus med de mange viljer og ringe enhet».^[27] Magdalene Thoresen ble selv en fremstående forfatter^[24] og var trolig inspirasjon for Bjørnstjerne Bjørnsons «Leonarda» og for Henrik Ibsens Fruen fra havet.^[29]

Noter

Type nummerering

^ Lampe s.218 oppgir 1846^[11]

Referanser

^ ^a ^b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 885^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gjerding, Jørgen (1938). Kyrkjene i Stranda 1000-1938. Stranda.
^ Arnesen, Arne (1923). Slegten Münster (fra Bergen). (Cammermeyers bokh.).
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h ⁱ ^j ^k Sæther, Astrid (2008). Suzannah. no#: Gyldendal. ISBN 9788205353664.
^ Mørkhagen, Sverre (2019). Ibsen. «... den mærkelige Mand». Gyldendal. ISBN 9788205488991.
^ Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Forlagt af Cammermeyers Boghandel. 1895.
^ Nilsen, Halkild (1949). Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift: i biskopene Pavels' og Neumanns tid. Oslo: Gyldendal. s. 383.
^ Arnesen, Arne (1880-1943) (1923). Slegten Münster (fra Bergen). Kristiania: (Cammermeyers bokh.).
^ Nilsen, Halkild (1949). Kirkelige og religiøse forhold i Bergens stift. Gyldendal.
^ ^a ^b ^c ^d ^e Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer.
^ Lampe, J.F. (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen. Redigert av D. Thrap. Kristiania: Cammermeyer, s.218.
^ ^a ^b Aagaat Daae: Stamtavle over familien Daae i Norge. Utarbeidet efter Anders Daaes efterladte papirer av Aagaat Daae. Trondhjem: F. Bruns boghandel, 1917.
^ Grepstad, Ottar (2014). Historia om Ivar Aasen. no#: Samlaget. ISBN 9788252186659.
^ Apelseth, Arne mlf (1996): Ivar Aasen, det norske og det europeiske. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.
^ Berge, Ivar B. (1988). Stranda kyrkje 150 år. Stranda sokneråd.
^ Strandasoge. [Stranda]: Ola Ødegård. 2022. ISBN 9788230356357.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f http://ibsen.uio.no/REGINFO_peMT.xhtml lest på nett 9. februar 2013.
^ Ibsen, Henrik (1904). Breve fra Henrik Ibsen. København ; Kristiania: Gyldendal.
^ Den Kongelige norske St. Olavs orden: kort oversigt over ordenens historie og meddelelser om dens nulevende norske medlemmer, med portrætter. Kristiania: Abels kunstforlag. 1913. s. 42.
^ Østlid, Henry (1988). Dommeratferd i dissenssaker. [Oslo]: Universitetsforlaget. ISBN 8200025713.
^ ^a ^b Imerslund, Knut (1999). Fred er ei det beste. no#: Aulestad forl. ISBN 8290241321.
^ Østvedt, Einar (1968). Henrik Ibsen: miljø og mennesker. Oslo: Gyldendal.
^ ^a ^b Johnsrud, Ellen Birgitte (18. juni 2024). «Magdalene Thoresen». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 17. juli 2024.
^ Bergwitz, Joh. K. (1914). Vore Eidsvollsmænds Efterkommere gjennem alle Linjer i 100 Aar. no#: I Hovedkommission hos L.E. Tvedtes Forl.
^ Ibsens kvinner. Kunnskapsforl. 2006. ISBN 8257317683.
^ ^a ^b «Kona til Ibsen påverka Ibsens drama - Apollon». www.apollon.uio.no (norsk). 1. februar 2012. Besøkt 19. april 2021.
^ Dietrichson, Jan W. (2004). Lorentz Dietrichson og Henrik Ibsen. no#: Emilia. ISBN 8274190874.
^ Rabben, Bjarne: Herøy prestegard 200 år. Tidsskrift for Sunnmøre historielag for 1961-1962. 37-38.årgang.